Stemningsrapport fra vårtur til Kykladene
Endelig var vi der igjen; i drømmen som hadde holdt motet oppe gjennom en laang vinter med metervis av snø og en dårlig vår hjemme i Norge. Etter en hektisk oppladning hjemme, var det godt å la seg synke ned i flysetet på vei til Santorini og vite at to hele uker lå foran oss, med tid til avslapping, opplevelser og hverandre i vårt ferieland - som vi etterhvert er blitt så glade i...
NAXOS
 |
Med små unger valgte vi i år som i fjor å oppholde oss på Naxos storparten av tiden, og heller ta en del dagsutflukter i rundt. Pga noe begrensede bussavganger mellom Agia Anna og Naxos by såpass tidlig i sesongen, bestemte vi oss for å bo i utkanten av Naxos by, for lettere å kunne ta oss inn til byen om kveldene. Yannis og Katherina på Ikaros Studios tok imot oss med åpne armer, og minstejenta vår på snart tre år og Yannis utviklet snart et særdeles hjertelig forhold! Da jentene og jeg ble overrasket av ei kraftig regnskur en morgen vi var på vei til bakeren for å kjøpe brød, troppet Yannis opp med bil for å hente oss og berge oss fra regnet. Det må kalles god service!
Nærmeste "naboer" til Ikaros var en innhegning med høner
og et par kalkuner, som vi var innom og så til og pratet med flere
ganger om dagen.
Tilbragte i år flere fine kvelder på tavernaer inne i Naxos by, hvor vi gjerne la inn en koselig rusletur langs strandpromenaden på tur hjem om kvelden. Hvis det ikke allerede var altfor sent, avsluttet vi kvelden med hver vår cocktail i en strandstol på Trata Strandbar, mens ungene lekte eller hadde danseoppvisning for oss i sanda..
Ungene fikk til sin store begeistring oppleve og være med på gresk dans på "Flamingo" vår siste kveld ute sammen med en familie vi traff igjen på øya fra året før. Begge jentene deltok med den største iver, og avsluttet med en slags "hoppe-dans" sammen med jenta til driveren. Minstejenta oppsummerte dagens begivenheter slik: "Det var jammen artig å danse gresk salat i kveld, ja!" :-)
Det skrives etter hvert en del om hvor "turistifisert" Naxos som feriemål har blitt, men avlegg øya et besøk i slutten av mai, i oppstarten av sesongen, og nyt den som det herlige reisemålet den er! Naxos by er da fortsatt rolig, og på besøk rundt om på øya opplevde vi flere steder å være så å si for oss selv som turister.
Rundt om på øya
Leide oss jeep og fartet rundt på øya over to adskilte
dager, og fikk gjensyn med steder vi gjerne ønsket å besøke
igjen, i tillegg til noen nye. Måtte selvsagt innom keramikeren
Manolis på tur opp mot Filoti og legge igjen noen penger hos han
i år også!
 |
Agia Anna
Frokost på Cafe Ostra i Agia Anna var også et must de
dagene vi hadde bil. Vi hadde mange gode minner derifra fra i fjor, da
vi ble som stamgjester å betrakte, og det var et særdeles
hyggelig gjensyn med Maria og mannen hennes. Frokost på Ostria,
med rolig bakgrunnsmusikk og bølgeskvulp som eneste selskap, er
bare godt for sjela.. Rolig på stranda enda, fritt for trengsel.
Nytt av året var Santana Beach Club, et ferdigstilt anlegg ved siden
av Castello Studios, som sett utenfra virket glattpolert nok for vår
smak..
 |
Passet ellers på å få med oss et par obligatoriske besøk på taverna Gorgona, som fortsatt hadde rause porsjoner og like fin utsikt til solnedgangen i år som tidligere år!
Moni
Når vi snakker om mat, så måtte vi legge turen innom
fjellandsbyen Moni og "Restaurant Panorama" også i år,
hvor de serverer en gedigen, gresk salat til formidabel utsikt!
 |
Alyko Beach
Kjørte strandveien fra Agia Anna, forbi Plaka, Mikri Vigla
og Pyrgaki, og endte opp ved Alyko, hvor det er ei kjempefin badestrand.
Nesten overlatt til vårt eget selskap, med unntak av noen få
naturister som gjemte seg bak en og annen knaus, koste vi oss stort på
denne stranda.
 |
Aphirantos og Moutsouna
Var i Aphirantos da vi besøkte Naxos som par i -96, og fant
ut at det kunne være hyggelig med et besøk igjen. Ruslet
rundt i de marmorbelagte gatene og spiste en is på en av cafenionene
ovenfor skolegården, før vi deretter kjørte den svingete
strekningen ned til fiskeværet Moutsouna.
 |
Her var det særdeles rolig på denne tida av året, og vi slo oss ned som de eneste gjestene på restauranten "To Aixty". Det hadde sikkert ikke vært så mange gjester der rett før oss heller; i hvert fall lå kokken i en stol utenfor kjøkkenet og sov på sitt beste. Da vi bestilte middag måtte servitrisen hente frem kjeppen og skjelle han huden full før hun fikk han inn på kjøkkenet for å lage mat til oss! Et lystelig skue.. Maten kom dog på bordet, og bortsett fra en heller stram avart av geitosten på tallerkenen med Mezee, smakte den riktig bra.
