Om å flytte til Hellas og om å bygge hus.

[sven.kriti]

Mange har spurt om å flytte til Hellas for å bo der.
Her er vår historie.
Den beste begynnelsen er å oversette en artikkel jeg skrev i lokalavisen ”Anatoli” i 2003.
Dette er en direkte oversettelse.

20. besøk i Agios Nikolaos.

En norsk kreters betraktninger.

En norsk venn, Sven Buchholz forteller oss hvordan han først kom til Agios Nikolaos og hvorfor han siden kommer tilbake to ganger i året gjennom mange år. I alle disse årene har han lært seg gresk og i dag skriver han sin beretning på gresk. La oss lese og dømme selv.
…………………………………………………………………………………………………………..

Flyet landet på Heraklion flyplass. Det var en ettermiddag i september. Mens vi stod der i ankomsthallen og ventet på bagasjen vår tenkte jeg: I sannhet, hvor mange ganger har vi besøkt Kreta? Etter at vi ble pensjonister kan vi knapt kalle det ferie lenger. Som pensjonister har vi all verdens tid og kan gjøre det vi vill. Likevel fortsatte vi å komme tilbake til samme sted.
På parkeringsplassen fant vi bilen på det stedet hvor utleiren hadde satt den. Nøklene lå som vanlig under gulvmatten. Det at vi var blitt kjent med så mange mennesker på øya var et faktum som talte til vår fordel. ”20 minutter senere befant vi oss på hovedveien mot Agios Nikolaos som var reisens mål, en tur på 50 minutter fra flyplassen i Heraklion
Denne veien kjente vi godt. Vi hadde kjørt den ofte. Vanligvis så vi ikke på den hverken som vakker eller interessant men denne gangen ble vi overasket fordi landskapet viste seg å være både var grønt og fullt av blomster slik som om våren. Dette fenomenet kunne bare skyldes en ting. Det måtte ha regnet denne sommeren. Det regner ikke ofte på Kreta, vi kunne faktisk ikke huske noen gang vi hadde sett landskapet så grønt på denne tiden.
De sier at Agios Nikolaos har Europas beste klima. I Heraklion kan det komme snø noen ganger på vinteren samtidig som det er høy fuktighet. Snø og fuktighet forekommer sjelden i Agios Nikolaos. Var de virkelig klimaet som virket så tiltrekkende på oss? Jeg tror ikke det. Vi hører ikke til de som tilbringer hele dagen på stranden. Heller ikke hører vi til dem som snakker om været hele tiden slik som Nordmenn og Engelskmenn. Vi må imidlertid erkjenne at vi noen ganger funderte over hvordan klimaet påvirker dagliglivets vaner.

Det var en gang, ………….. jeg var 14 år. Jeg innrømmer at jeg ofte sov i skoletimene. En dag våknet jeg plutselig midt i timen. Jeg husker ikke hvorfor. Kanskje hørte jeg noe som rørte meg ubevist? En myte fra en svunnet fortid. En god okse som bortførte en prinsesse fra Østerland. En slem okse som spiste mennesker i en labyrint. En mann ved navn Teseos som forlot den stakkars kvinnen som reddet ham på en øy, Ariadne…..Jeg fortsatte søvnen min men jeg glemte aldri denne myten.
Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Kreta, men av ukjente årsaker ble min drøm aldri til virkelighet.
45 år senere på vinterstid så vi på TV 2 serier fra BBC, ”The Lotus Eaters og ”Who Pays the Ferryman” (Den siste har gått på svensk TV men ikke på norsk). Handlingen og opptakene til disse TV – seriene fant sted i Agios Nikolaos og Elounda. Etter over 20 episoder var vår nysgjerrighet så stor at det ble helt nødvendig for oss å besøke byen. Dette hendte f6r 10 år siden.
Om litt vil vi være fremme ved huset vårt. De første gangene bodde vi på hotell, men etter at vi ble pensjonister og fikk bedre tid ble oppholdet utvidet til 2 måneder om våren og 2 om høsten. Vi slumpet til å finne et lite hus som vi leiet. Vi snakket utelukkende gresk med eieren, Giorgos og familien hans. Dette hjalp oss til å lære språket. En dag skal vi klare det.
Om en time ville vi sitte på vår kjære taverna, ”Ofou to lo” på Kitroplateia. Vi vil drikke vår første Ouzo mens vi nyter utsikten over havet med fjellene i det fjerne. Senere skulle vi ta alle de vanlige bilturene våre, til fjellene, Lasithi Platået, Knossos og de arkeologiske utgravningene, Mochlos, Paleokastro og mange andre steder. Hva du enn kan komme på så hadde vi gjort det før, kanskje i fjor, kanskje i forfjor, kanskje i morgen eller til neste år?
I dette øyeblikk svingte jeg bilen inn på parkeringsplassen utenfor huset vårt. Jeg sier til meg selv: Nå er jeg her, i mitt andre hus, i mit andre fedreland, Kreta.


....................................................................................................


April 2004 ble vårt siste besøk på Kreta som turister. Saken var at vi begynte å lengte hjem med en gang vi satte foten på norsk jord.
2 september 2004 var en merkedag i vårt liv. Tidlig om morgenen gikk vi inn i charterflyet på Gardermoen. Våre 4 katter befant seg i 2 bur i bagasjerommet. Da vi så bakken forsvinne under oss viste vi begge at det var det siste vi noensinne ville få se av Norge. Vi hadde tatt skrittet fullt ut. Saken var at vi begynte å lengte hjem med en gang vi satte foten på norsk jord. Det er snart 4 år siden. Vi har ikke siden besøkt Norge heller aldri lengtet tilbake. Hele historien om flyttingen og byggingen av hus med alle praktiske detaljer kommer i denne tråden etter hvert.