Naboene mine

[Admirala]

- Du må stenge balkongdørene dine når du går ut, sier kiria Papadopoulo
– En gang, da det var et sirkus i byen, var det noen av akrobatene som klatret fra balkong til balkong og stjal.

Antagelig er dette en vandrehistorie, en urban myte, men det har jeg ikke hjerte til å fortelle kiria Papadopoulo, som bare vil meg vel. Kiria Papadopoulo bor i en av de få eneboligene som er igjen her i dette strøket, etter at Nafplio har vokst seg stor og lavblokker har slukt mesteparten av ”Neo Byzantio”, bydelen hvor noen av grekerne som ble kastet ut av Tyrkia i 1923 fikk tomt. Kiria Papadopoulo kunne ha gjort som de fleste andre her: gi hus og tomt til en utbygger og flytte (gratis) inn i en av leilighetene utbyggeren bygger. I stedet nyter hun sjasmin og roser på sin velstelte patio, lunt mellom alle fire-etasjes blokkene rundt seg.

Akkurat nå driver en annen nabo og vasker klær. Det vet jeg, fordi hun har vaskemaskinen på balkongen. Leiligheten hennes er så liten at det er umulig å plassere maskinen inne. Jeg hører sentrifugen hennes bedre enn min egen, heldigvis vasker hun bare på dagtid. Marianthi spinker og sparer for å ha råd til sitt eget lille krypinn, ikke mange enslige jenter under 30 har det.

En annen nabo, 18 år gamle Nektaria, har det enklere med finansene. Jeg har nevnt henne før, men en liten reprise kommer. Den rike pappaen i Kalamata har kjøpt leilighet til henne mens hun studerer i Nafplio (jada, vi har universitet, et lite et med bare kunstfag). Nektaria, som serverte meg noe så deilig tradisjonelt som ”skjesøtt” (et slags syltetøy) da jeg var hos henne for noen måneder siden, fortalte stolt at hun fikk silikonpupper av pappa til 17-årsdagen. – Han var helt imot det, men mamma har det også, så jeg kjempet det igjennom, fortalte hun. Lokalsladderen sier de har tatt fettsuging også, både Nektaria og moren. Og så rynker vi på nesen av det.

Gamlefru Kouneli bor i første etasje. - Og hun, fortalte utbyggeren før jeg flyttet inn, - er en skikkelig heks. Men fru Kouneli og jeg hilser og smiler så blidt til hverandre når vi møtes, hun liten og rund i enkesvart og med kritthvitt hår, jeg blond og høyhælt (og mye rart mellom det), og heksete er det siste jeg vil kalle henne. Søt bestemor passer bedre.

Verre er det med kiria Safiri, som kaller meg kopella mou (jenta mi) og ler overbærende hver gang jeg stotrer på mitt hjelpeløse gresk. Fru-ovenfra-og-nedad tenker jeg vi kan kalle henne. Hun er maks ti år eldre enn meg, men det er tydelig at hun anser seg iallfall standsmessig høyt over meg. Hun er regnskapsfører, bisk og sjefete, men er etter sigende gift med en meget snill og mild lærer. Ham har jeg aldri sett. Kanskje han aldri er hjemme, og det kan man jo i så fall forstå.

Girogos er rund og god og selger svømmebasseng, og vi vitser jo litt om at vi burde hatt et i bakgården. Bakgården ja. Kiria Safiri er uoffisiell vaktmester for eiendommen, og således ansvarlig for beplantning. Ingen har selvsagt nevnt svømmebasseng-ideen til henne, for hun er som dere forstår ganske mektig, men nå, ett år etter at vi overtok leilighetene våre, har hun satt i gang arbeid med bakgården. Fliser, gress og et stort blomsterbed i midten, formet som et hjerte. Det var jo ganske søtt av kiria Safiri.

Leiligheten min vender mot bakgården, vår lille blokk og mange andres baksider møtes der, Og la meg avslutte med følgende oppsummeringing (og generalisering) av det lokale balkonglivet:
- Menn er bare på balkongen når det grilles, med unntak av en mann som tydeligvis ikke har lov til å røyke inne og en 15-åring som røyker i smug.
- Vaskebøtte, sopelime og langkost oppbevares på balkongen, sammen med trappestigen.
- Klestørk forgår naturligvis der, og det er aldri, aldri en mann som er ansvarlig for den. Aleneboende menn leverer tydeligvis vasken sin bort. Antakelig til mor.
- Balkongulv og rekkverk skal vaskes ofte, meget ofte. Det skal være gullende rent alltid. Unødig å si, men det er også et 100 prosent kvinneansvar.
- Balkongen er enten totalt overfylt med planter, eller man har ingen i det hele tatt.
- Til jul skal det henge blinkende lyspærer på den.

PS: Alle navnene er endret, i tilfelle kiria Safiri lærer seg norsk.