Hva vi opplevde i Messinia

[Admirala]

Det er over ti år siden sist jeg besøkte Messinia (Peloponnes), og ganske mange år siden min venninne var der også, så vi bestemte oss for å ta en tredagers tur i månedsskiftet mai/juni. Var stedene som vi husket dem? Var stedene ingen av oss hadde vært på verd turen? Her er en oppsummering:

Det fineste stedet?
Polylimnio. En ansamling små innsjøer med vannfall imellom, grønt vann, grønne trær som skapte både vegger og tak over vannet, gule sommerfugler, smale stier som på et tidspunkt ble så steinete og bratte at vi bestemte oss for at det tross alt ikke var verd en forstuet ankel eller det som verre er. Vi var der tidlig om morgenen og hadde stedet nesten for oss selv, men det kom en del folk etter hvert, så det er muligens temmelig uframkommelig der i høysesongen? Uansett, det var vakkert, fredelig og kommer i kategorien "en helt ny Hellas-opplevelse".





Den største overraskelsen?
Antikke Messini. Ingen av oss hadde hørt om dette da vi var i Messinia forrige gang. For en sted! Et digert område, med stadion, agoraer, templer, bad, amfiteater... Det lå så vakkert til, høyt oppe i en åsside, med nydelig utsikt. Svært få andre besøkende, og gode informasjonstavler ved hver "bygning". Vi gikk der lenge, og nøt hvert minutt.





Den vakreste byen?
Koroni. Den er litt nedslitt, med ganske mange tomme hus som begynner å se forfalne ut, men for en sjarm! Vi gikk gjennom gatene og opp til borgen, som ikke var så imponerende, for det var ikke så mye igjen av den, men den har et kloster som er så fredelig og fint å besøke. Det er noen bolighus inni borgen også. Vi kom i prat med en mann som bodde der. Han sto i hagen og barberte seg da vi entret borgen, og han spurte hvor vi skulle. Jo, vi skulle se borgen og deretter klosteret, sa vi. Kona hans (?) kom ut da vi sa "klosteret". Mannen begynte å forklare hvilken runde vi skulle ta, rundt borgen og til slutt ende opp ved klosteret. "Men de sa klosteret", sa fruen, "det er jo like oppi her." Så begynte de å krangle noe så intenst. Så vi gikk diskret bort fra dem, først til borgen etter mannens anvisning, deretter klosteret. Etterpå satt vi på havnepromenaden og så utover en blikkstille havbukt og mot de taggete fjellene i Mani på andre siden, og livet føltes godt.




Klosteret

Nedturen?
Pylos, hva har skjedd med Pylos? Jeg husker den som en liten og søt soveby, men husker jeg feil? De driver å anlegger ett eller annet på havnepromenaden, så det var mye støv og halvferdige ting, men jeg tror ikke det hadde noe med det å gjøre. Det var innpiskere på tavernaene, noen av dem temmelig aggressive, og det fristet bare ikke å gå rundt i gatene. Vi spiste en altfor dyr salat til lunsj, med en slesk servitør som fortalte at han hadde vært i Sverige og Danmark fordi han hadde blitt kjent med folk derfra, og nå kunne han kanskje bli kjent med noen norske (sa han med blink i øyet og tok min venninne på skulderen). Vi betalte uten å gi tips og dro videre. Da vi gikk drev servitøren på med å sjekke opp en engelsk dame som satt der med en særdeles tafatt og sur mann.





Fineste borgen?
De fleste av byene vi besøkte hadde borger. Methoni har den fineste. Jeg har vært der før, men det var et strålende gjensyn. Den ligger der med sjø på de fleste kanter, mens selve borgområdet virker som det er i kamp ned naturen, med gress og strå og andre vekster som liksom kjemper med de gamle steinveggene for å ta over kontrollen. Mektig er det første ordet jeg tenker på mht borgen i Methoni. Og vi så et gummitre (botanikkamatørnavn) i blomst, det har vi aldri sett før. For noen vakre blomster!





Det kuleste?
Kalamata! For en strålende by! Vi bodde midt i sentrum, mellom jernbanestasjonen og Den sentrale plassen, på Hotel George. 40 euro natten per enkeltrom, de var store og rene og hadde både eget bad og balkong. Mer krever vi ikke. Supre shoppingmuligheter, mange fristende kafeer og barer, og god stemning fra a til å. Min venninne kjøpte noen sukkulenter på et plantesenter der. "Trenger du kvittering", spurte ekspeditrisen. Det er stor forskjell fra "vårt Argolida" og Messinia: I Argolida får vi så godt som alltid kvittering, i Messinia fikk vi det så godt som aldri. Vi fant ut at Messinia er for langt fra Athen til at de bryr seg. Det er selvsagt bare en teori. Og nei, min venninne trengte ikke kvittering for sukkulentene.





Hva jeg ikke hadde trodd?
Siden vi bodde en natt midt i en stor by (Kalamata), ville vi bo den neste ved havet. Selv om Finikounda lå lagelig til, antok vi at vi ikke vi ville trives der, begge trodde det var en kunstig oppbygget turistby. Så feil kan man ta! Lille Finikounda er muligens overlesset av turister i høysesongen, nå framsto den som en fredelig liten fiskerlandsby med tre-fire hoteller, og bortsett fra et monsterbygg av en kafé (?) helt i enden av bukten, var den full av sjarm og lokalt liv. Vi fikk rom og balkonger side-by-side på hotell Finissia, til 45 euro med god og stor frokost, samt en halvkilo duggfrisk balkongvin som vi fikk gratis om kvelden. Vi både sovnet og våknet til lyden av de milde bølgene på stranden like utenfor.




Før soloppgang, fra hotellbalkongen.

Det verste?
Jeg har aldri sett så mange ormer i mitt liv. Vel var de døde, påkjørte i veibanen, men jeg så flere døde ormer på de tre dagene enn jeg har sett etter å ha kjørt i ti år på Argolidas veier. Jeg vet ikke om noen av dem var av den giftige sorten, men de er nå ekle uansett. (Merk at jeg rangerer de døde ormene som det verste, ikke mangelen på kvitteringer...)

Det beste?
Det beste, og nå ser jeg bort fra severdigheter og fine byer og slikt, var at hver eneste greker vi støtte på, ikke hadde problemer med gresken vår. Nei, vi snakker ikke perfekt gresk, men vi gjør så godt vi kan. I Argolida blir vi stadig rettet på når vi sier noe feil (slitsomt!), men ikke en eneste i Messinia rettet på oss. Faktisk fikk vi skryt for at vi snakket så bra gresk. Ærlig talt, vi snakker ikke så bra gresk, men vi kan føre en samtale, og det var deilig å slippe den der "lærer og elev"-følelsen vi har i Argolida. Tenk at det kan være sånn forskjell!


Mot Koroni.

Beste maten?
Svin kokt i vin i Finikounda. Fikk ikke med meg navnet på tavernaen, men den er den siste før den nevnte monsterkafeen. Utsikt mot fiskebåter i solnedgang, og en halvkilo rosévin som var helt vidunderlig. Og en servitør som vi falt litt for begge to. (Neida, vi har kjærester.)


Katter og utsikt fra tavernaen i Finikounda

Helt forglemmelig?
Petalidi. Vi stoppet for å drikke kaffe, og fant en kjedelig, ustelt og totalt usjarmerende liten landsby. (Unnskyld hvis jeg fornærmer noen nå!)



Hva hadde ikke forandret seg siden sist besøk?
Messinia er så utrolig grønt og frodig og saftig, akkurat som vi husket det. Det er et vakkert landskap, men litt ensformig. I Argolida er det også grønne områder, men også dramatiske fjell, det er skrenter, nakne månelandskap, det er solsvidde enger og dramatiske kystlinjer. Men det er likevel noe forførende med Messinias myke, bølgende åser av sprudlende klorofyll.



Blir det et snarlig gjensyn?
Det er så mye å se i Hellas, ikke minst på Peloponnes, men vi har planlagt å dra på en dagstur til Kalamata for shopping. Med den nye motorveien tar det bare litt over to timer (vi holder fartsgrensen) fra Nafplio, hvor vi begge har feriebolig. Neste år tenker vi på å reise til Kardamyli og resten av Mani, for det et årevis siden jeg har vært der, og min venninne har aldri vært der. Eller kanskje vi drar til fjellandsbyene i Arkadia samt Tripoli. Eller Kythera. Det finnes ikke noe annet sted i Hellas som er så rikt på severdigheter, vakker natur og pittoreske byer som Peloponnes!

Reiserute: Nafplio, Antikke Messini, Kalamata, Polylimnio, Pylos, Methoni, Finikounda, Koroni, Petalidi, Nafplio.

(Dette er egentlig et reisebrev, men siden Janne ikke kan legge ut dem for tiden, skriver jeg det heller her.)