Enkel resa till Korfu

[Admirala]

Litt personlig, men jeg har drukket vin: Da jeg var fjorten, i den alderen man skulle stå konfirmasjon, ville jeg ikke. Jeg var (og er) ateist. Men på grunn av min dypt religiøse farmor og min onkel som var prest, mente mine foreldre at jeg burde gjøre det likevel. Keep the family happy. Så kunne jeg eventuelt melde meg ut av kirken etterpå. (Og uken etter jeg sto konfirmant, meldte jeg meg ut av kirken.)

Men, i konfirmasjonsgave fra selveste presten, fikk jeg Gerald Durells bok: Rare dyr og sprø slektninger. Det var den boken som opprinnelig gjorde at jeg forelsket meg dypt, og etter hvert, inderlig i Hellas.

Nå: grekerkjæresten og jeg har spist et vidunderlig fiskemåltid her i Nafplio. Fløyelsnatt, en fattig greker som synger Haris Alexiou-sanger med en stemme som i de fleste land i verden ville gitt ham plass på de fineste scenene, går rundt og samler inn penger hos tavernagjestene etter "konserten". Når vi vil betale på tavernaen, er både vin og dessert gratis. Vi går hjem, kjæresten har hatt en travel dag og sovner, jeg sjekker kalimera og får dette tv-tipset.

Og har en alldeles vidunderlig stund. For en produksjon! Så deilig å forstå hva grekerne i programmet sier, og som oversettelsen ikke helt fanger opp. For noen herlige karakterer, både de engelske og de greske! Jeg ler og nyter hvert eneste minutt. Favorittene til nå er Mrs Durell, Miss Durell og den greske presten (munken?), men de er ikke langt foran de andre karakterene. Takk til deg, Netwolf, for dette tipset!