Hur orolig ska man vara eller inte vara?

[Ikaros2]

Kom hjem fra 6 uker i Hellas for et par uker siden, og reiser ned igjen om en måned. Jeg bor ikke i Hellas, men er der store deler av året.
Som en "rik" nordboer merker jeg ikke mye til situasjonen, - men stakkars de som fra før sliter med å få endene til å møtes.

Hele samfunnet har gearet ned ett hakk, og det merkes at den generelle aktiviten er mye, mye lavere.

Det er god plass på tavernaene i Kalamata, og innehavere jeg snakker med kan fortelle at omsetningen er MER enn halvert på to år.
Mange som tidligere hadde oppe om vinteren har nå stengt, og åpner ikke før sommeren begynner å nærme seg for alvor.

Arbeidsledigheten stiger og matvareprisene øker, og "mannen i gata" er sterkt bekymret for fremtiden. Man kan nå oppleve folk , håndverkere, steinleggere, o.a., som kommer rundt og spør om vi har noe arbeid som skal gjøres.

Det er nok en alvorlig hestekur som må til, - jfr. hva Island har opplevet. Noen i Hellas har levet over evne og ikke tenkt så mye på tiden som kommer etter. Stakkars den regjeringen som må (og vil) gjøre de grepene som må til for å få landet på fote igjen. De er dømt til å tape oponionen!

Jeg er enig med deg som sier: "Varför bildades EU?" - og "Skal vi bara vera hjälpsamma när vi alla vi er rika?"
Solidaritet er mer enn bare å si "stakkar" når noen lider!
Solidaritet er å hjelpe!