Blåhvite sukkerbiter og röda stugor

[Admirala]

Jeg vet ikke om röda stugor er korrekt svensk, men det var nå det vi kalte dem, da vi dro til Sverige. Og det gjorde vi nesten hvert år da jeg var liten, ofte på vei til eller fra Trøndelag, der mamma hadde slekten sin. Det var stas å komme utenlands. Sverige virket veldig annerledes enn Norge, og det var ekstra kjekt å fortelle at man hadde vært helt i Sverige, første skoledag etter sommerferien.

Mine foreldre insisterte på at overnattingene i Sverige skulle være i röda stugor. Helst skulle de ligge ved vann, og gleden var størst når det fulgte en liten robåt med i leieprisen. Da sprayet vi med myggspray i vårt lille røde hus, lukket døren og vinduene og dro ut på fisketur. Kan aldri huske vi fikk fisk, men stas var det likevel.
Dermed ble "typisk svensk" for meg röda stugor ved stille skogsvann.

Derfor skjønner jeg godt at "typisk gresk" for de fleste skandinaver er hvite "sukkerbithus" med blåmalt treverk. Det er jo stort sett til søndre greske øyene vi drar. Grekere har på ingen måte et slikt bilde, det er så ytterst få grekere som bor i slike hus.

Tilbake til barndommens sommerferier. Hvis vi ikke dro til Sverige, dro vi til Danmark. Der drakk de øl til frokost, som de kalte morgenmad, og husene var lave og i mur med pene hager rundt. Tyskland var stygt, for der var det bare motorveier.

Nåja, jeg lurte iallfall på om noen kanskje hadde lyst å fortelle om deres indre (og sannsynligvis ukorrekte) bilde av andre land?