#1
|
|||
|
|||
"Du er jo alltid hjemme"
Er på vei ut for å spise middag med to venninner, og kom på en samtale jeg hadde med mine naboer i Nafplio. Så her kommer en liten hverdagshistorie om de små, men markante forskjellene:
Jeg bor i det som i Hellas kalles tredje etasje, i Norge ville det vært fjerde. Uansett er det i øverste etasje. I blokken like ved siden av bor et eldre, gresk ektepar, det er vel omlag tre år siden de flyttet inn. Eneste veien inn i min leilighet, utenom via inngangsdøren, er via deres altan - dersom man er akrobat. Her er dag sa fru Christina: skal vi ta en kaffe senere i dag? Beklager, sa jeg, men jeg skal ut og treffe noen venninner. Skal du ut, sa hun, og så helt himmelfallen ut, men du er jo aldri ute! Vel, det har seg slik at som nordmenn flest må jeg ha frisk luft og naturlig lys i leiligheten, sommer som vinter, med mindre det er for kaldt, da lufter jeg sjeldnere. Så som regel har jeg bare myggnettingdørene foran dør- og vindusåpninger når jeg går ut, og sjalusidørene bruker jeg så å si aldri. I tillegg lar jeg ofte et lite lys stå på, da er det hyggeligere å komme hjem. Så det mine naboer ser, dersom de er nysgjerrige og bøyer seg inn over min altan, er "åpne" vinduer og dører og lys innenfor. Og da er det klart at jeg er hjemme! De fleste greske hjem jeg har vært i, er hermetisk lukket, med skodder, gardiner og alt som kan stenge verden ute. Og klart lyset slås av når de går ut. En norsk venninne, som også har hus i Hellas, gikk for flere år siden på et hagesenter for å kjøpe en bestemt potteplante. Joda, de hadde den, sa gartneren, men den burde ikke stå ute om vinteren. Jeg skal ha den inne, sa min venninne. Det går ikke, den må ha frisk luft og godt med lys, sa gartneren. Det viste seg at i vanlige greske hjem overlever ikke denne planten, det blir rett og slett for tett og mørkt. Men min norske venninne har planten ennå. Inne. |
#2
|
|||
|
|||
Sv: "Du er jo alltid hjemme"
Så må man jo konstatere, at dine ældre naboer stadig er temmelig rørige.
|
#3
|
|||
|
|||
Sv: "Du er jo alltid hjemme"
Citat:
Det går riktigt att se det lilla ljuset som brinner så hoppfullt, utan några metall-jalusier för. - Av någon förbipasserande utanför ... |
#4
|
||||
|
||||
Sv: "Du er jo alltid hjemme"
Det finns en faktor här om misstro, kanske berättigat: man vill inte att någon ska kunna titta in. I Norden har vi ju vackert pyntade fönster med blommor och lampor och prydnadsprylar. Det var det första en grekisk släkting kommenterade vid sitt besök. "Är ni inte rädda för att nån ska kunna titta in?" Inget namn på dörren , knappt på namnlisten vid hyreshusens ytterdörr. Jag vet inte om det är vidskepelse med i saken, onda ögat kanske, eller rädsla för inbrott .(I och för sig realistiskt numera i många storstäder.)
|
#5
|
|||
|
|||
Sv: "Du er jo alltid hjemme"
Nei, du har rett i det, ingen skal kunne "se inn", det har jeg også merket meg. Men jeg har to venninner som begge bor i hus ute på landet, langt fra andre og med bare stikkveier opp til husene, og de bor "hermetisk lukket" de også. Fra det ene huset er det utsikt til den vakre Palamidiborgen, dvs, det hadde vært utsikt om ikke gardinene alltid hadde vært trukket for
Det med navn på døren har jeg ikke tenkt over, men det er jo også sant! På blokkleiligheter som min må man jo ha navn på ringeklokkene, men jeg har aldri sett et navneskilt på en enebolig. Helt klart at man skal være så anonym som mulig innenfor husets fire vegger! |
|
|