La den høna være

[Admirala]

Jeg driver på med å lære gresk. Det går sent. Og av en eller annen grunn er det de unødvendige ordene og setningene jeg husker best.
Jeg sutret over dette da ektemaken var her i påsken.
- Hva er det som er unødvendig av det du husker da, spurte han.
- Ase pia tin kota, svarte jeg. La nå den høna være.

Deretter dro vi opp i fjellheimen. Solen var lav og gyllen, landsbyen var pittoresk på en sånn slitt, bondeaktig måte. Og der sto den søteste lille geitekillingen vi noen gang hadde sett. Under den trippet noen brune, fete høner. Hvilket vidunderlig lite tablå! Fram med filmkamera og fotoapparat.

En kone kom bort til bilen, litt tannløs og veldig rynkete, men vakker likevel. Samtalen mellom meg og henne gikk haltende på gresk (min haltet, hennes var formodentlig perfekt). Etter en stund spurte hun:
- Hva heter høne på norsk? (Hun kan ha spurt: Har dere ikke høner i Norge, på bakgrunn av ektemannens intensive filming, men jeg tror ikke det.)
- Høne, svarte jeg
- Chone, sa hun.
- Akkurat, sa jeg, og konen smilte blidt, sa adjø og gikk.
- Kan vi kjøre nå? Hun må tro vi er sprø med all denne filmingen av helt normale gårdsdyr, sa jeg til ektemannen.

Så vi kjørte, for det er jeg som bestemmer. Og akkurat da slo det meg: Jeg kunne brukt den unødvendige setningen. Ase pia tin kota! Det kommer til å gå hundre år før jeg får den sjansen igjen, tenkte jeg.

Og mens vi er inne på unødvendig ordkunnskap: Jeg har lært Dimitra litt norsk også. Hvis dere er i butikken hennes og presenterer dere som norske, vil dere få høre alle de norske ordene hun kan:
- Jeg cheter Dimitra. Jeg kommer fra Chellas. Jeg er gudbenådet.

Gudbenådet. Jeg har foret henne med mange norske ord, men gudbenådet er et av de få som har festet seg. Hvorfor? Det er selvfølgelig ase pia tin kota-syndromet. Bortsett fra henne, og Nikos, som har forlangt at jeg må lære ham norske sjekke-uttrykk, er det ett eneste norsk ord som en etter hvert ikke ubetydelig del av Nafplios befolkning kan: Skål!

Tilbake til fjellheimen. Etter høneseansen returnerte vi til Kalavrita, hvor vi bodde. Ektemaken gikk for å hente noe på hotellrommet, jeg gikk til baren, forøvrig med det ytterst velvalgte navnet Montana, for å bestille et glass krasi, vin, til meg og mia bira, en Heineken til gubben. Sistnevnte må uttales Cheineken i Chellas, unnskyld, Hellas, ellers skjønner de det ikke.
Det tok litt tid før husbonden kom. Jeg var halvveis nedi vinglasset da han tok første ølslurken, og ferdig med vinen da han var halvveis i ølen. Sulten var jeg også.
- Kan vi gå og spise før jeg sulter i hjel, forlangte jeg.
Han bare veivet bedende med det halvfulle ølglasset.
- Ase pia tin bira, sa jeg.

Åh, men det føltes godt!

[ewa.c]

Trevlig läsning! Har precis börjat lära mig grekiska efter att ha flyttat ner till Aigina och jag känner ingen "syndromet"

Ewa

[Kikh]

Ursprungligen postat av Admirala

... Samtalen mellom meg og henne gikk haltende på gresk (min haltet, hennes var formodentlig perfekt). Etter en stund spurte hun: - Hva heter høne på norsk? (Hun kan ha spurt: Har dere ikke høner i Norge, på bakgrunn av ektemannens intensive filming, men jeg tror ikke det.)...

Underbar läsning som alltid Admirala! Det går oftast, även om det haltar och vi ibland svarar på fel frågor. Det är inte alltid lätt att hänga med när de pratar fort eller dialekt men äldre greker är oftast nyfikna och orädda av sig, de pratar på ändå.
Eftersom hon upprepade Chone så hade du nog rätt

Kickie