Resebrev från Grekland 2001

© Text: Jostein Antonsen

Fire uker i Kykladene 14. Juni - 12. Juli 2001

Torsdag 5 juli - Schinoussa

Etter frokost bestemmer vi oss for at å gå til Aligaria med barn er i lengste laget så det blir Livadi isteden. Dagen går med til å sole og bade. Merete er i ferd med å lære å svømme. Med armringer svømmer hun som en fisk, men uten er det litt større problemer, men det går nok ikke lenge nå. Det er ikke plagsom med folk her, jeg kan telle 12 stk. oss inklusive. Vi har slått oss til under et tre så hvis vi vil ha skygge så er det ingen problemer. Vi tar livet med ro, bader, leser og diskuterer. Jentene har med lydbøker på Cd så de er helt oppslukt i det.

Senere på kvelden, før middag bestemmer vi oss for å ta en øl, jentene skal ha is, på en av tavernaene med utsikt til Iraklia. Merete er ikke helt i form, men både Terje og jeg tror at Mikkel Rev av Roald Dahl frister mer enn å sitte her. Hun klager også for at hun har vondt i halsen og øret.

Under middagen får Merete lov til å hente Cd spilleren med Mikkel Rev. Imidlertid er det ikke lenge før hun igjen klager over vondt i øret, så Terje tar med seg jentene inn på rommet. Terje spør Nikitas om det er noen doktor her, kanskje vil de trenge den senere. Det er det doktoren kom fra Naxos for to dager siden. Jeg blir sittende alene og Nikitas spør om han kan sitte ned. Selvfølgelig kan han det og vi blir sittende og prate om Schinoussa, turisme egentlig alt å ingenting. Det viser seg at han riktignok bygger ut, og etter planen er de ferdige til neste år. Det skal bli dobbelt så stort som det de har i dag, med resepsjon og alle fasiliteter. Igjen kommer det ut vin på huset, denne gangen en kilo som er fra my mother. Klokken har passert elve og så kommer Terje med en gråtende Merete. De vil oppsøke legen. Nikitas ringer legen og vekker denne, så tar han bilen med Terje og Merete og kjører av sted. Etter nesten en time er de tilbake. Det er konstatert ørebetennelse i begge ører og de har fått smertestillende og antibiotika. Hos legen måtte de også ringe Meretes foreldre i Norge for å høre om allergier med mer. Terje har fått instruksjoner av legen om hvordan han skal blande medisinen. Noe rosa pulver som skal blandes med vann og siden stå kaldt. Nikitas mor tar over, hun skal blande og Terje må se på. Dette har hun gjort før for Nikitas bekrefter at både han og søsteren har hatt ørebetennelse. Vi kan ikke få fullrost de får måten de taklet dette og stilte opp for oss. Nikitas fikk heller ikke være med inn til legen men stod trofast og ventet ved bilen i over 40 minutter til de ble ferdige. Nytt legebesøk i morgen.

Fredag 6 juli - Schinoussa

Til frokost kommer en relativt pigg Merete. Det er nesten ikke vondt lenger, men medisinen må tas. Vi bestemmer at jeg skal gå føre på stranda, og at vi går til Tsigouri i dag.

Etter en time ser jeg følget på tre kommer oppe i bakken. Det er første gangen noen av oss er på Tsigouri, men jeg vet ikke om jeg synes den er bedre enn Livadi. Riktignok kan man leie solstoler og det er taverna, men tja, jeg vet ikke. Når de kommer kan Terje fortelle at legen hadde sett at det ene øret var noe bedre, men det andre fortsatt var rødt. Hun skal gå på antibiotika en uke, får ikke lov til å få vann i ørene, men ellers kunne hun gjøre som vanlig. Legen var en kvinne på knapt tredve år og skulle være på Schinoussa til august. Legene har en form for turnustjeneste her som de har hjemme. Lunsj inntas på tavernaen på stranden og vi går ned for å bade mer etterpå. Faktisk går vi ikke hjemover før klokken nærmer seg halv seks på ettermiddagen.

Når vi kommer opp viser det seg at hele byen kjenner til at Merete var blitt syk. Alle spurte om hvordan det var, de skulle kysse og klemme på lille Merete. Vi sa til henne at nå var du blitt kjendis. Hva er det da spurte hun? Ja det er når alle vet hvem du er det svarte vi. På vei inn på Meltemi ringer Terjes mobiltelefon. Merete og jeg går i forveien inn og setter oss på tavernen, hvor jeg bestiller en øl. Sammen med ølen kommer Nikitas søster med en boks juice som hun gir Merete. Den er fra meg sier hun samtidig som hun kysser Merete på pannen. Så kommer pappa og mamma og skal klemme og spør hvordan det går. Ja, Merete hvordan synes du det er å være kjendis da spør jeg? Jo, sier seksåringen det er litt slitsomt og. Alle skal klemme og ta på meg. Det er det mest slitsomme. Ellers betyr det ingenting sier seksåringen. Imponerende av en på seks år spør du meg.

I kveld skal vi teste det nye pizza stedet på torget. Vi må inn der og for hun som serverer kan ikke et ord engelsk. Men det er ingen problemer med å få bestilt pizza med skinke. Innehaveren kan litt. Ellers så overrasker det meg at veldig få snakker engelsk. Hun som serverte oss kunne ikke være mye over tredve. At unge mennesker ikke kan noe annet enn gresk slutter aldri å overraske meg. Ikke et ord kunne hun. Vi har ikke mer enn smakt på pizzaen før en ung og en gammel mann begynner å stemme instrumenter. Her blir det gresk folkemusikk så det ordentlig svinger etter hvert. Bouzouki og fiolin. Gutta spiller opp men vi har med oss barn og ser oss nødt til å gå tilbake Meltemi. Det er praktisk på Meltemi, vi har jo taverna og pensjonat i ett og da gjør det jo ikke noe at vi voksne sitter der når de små har lagt seg. De er jo 6 og 13 år. Vi drikker litt retsina, og jeg skal gjøre opp med Nikitas. Jeg skal etter planen reise med Romilda i morgen kl. 09.10 og det er da best å ta farvel med Terje, Marte og Merete allerede i kveld. De skal være her i ytterligere fire dager før de reiser videre til Amorgos.

Vi bestiller hver vår halvliter med retsina og jeg går inn på kjøkkenet for å betale Nikitas. Ganske spent sier jeg at jeg vil betale. Hva ble vi enige om sier Nikita. Vi ble ikke enige om noen ting sa jeg, du skulle gi meg bra pris. Han tenker seg om et øyeblikk og spør hva betalte du i fjor? Når jeg forteller det så tenker han igjen et øyeblikk og sier ja, det er greit jeg tar det i år også. Og kjære lesere det var et bra pris. Terje tror nesten ikke sine egne ører. Igjen kommer Nikitas ut med en kalv kilo vin samt Meze, som selvfølgelig er på huset. Jeg avtaler med Nikitas at vi skal kjøre til havnen 08.45 neste morgen. Tidligere har jeg spurt om det fortsatt er mulig å kjøpe billetter i havna før båten kommer og det bekrefter han.

Här fortsätter resebrevet »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera