Resebrev från Grekland

   
Reisebrev fra Rhodos

Søndag 8. september lettet flyet - endelig - med kurs for vårt kjære Rhodos. Denne gang skulle vi være borte i hele tre uker! Vi dro sammen med tre venner, som skulle reise hjem en uke før oss. Flyet var nesten i rute, og vi landet ikke lenge etter fastsatt tid. Men så begynte ventingen på bagasjen. Noen fikk sin, andre ikke. Vi ble sittende i en og en halv time i bussen, mens vi svor over at vi ikke hadde tatt en taxi inn til Rhodos by. Men omsider kom vi fram til vårt "faste" leilighetshotell, Helios, hvor det ble et hjertelig gjensyn med personalet. Vi fikk "vår" leilighet mot baksiden med utsikt over en privat hage og med et glimt av Stormestrenes Palass i det fjerne. Litsa, som gjør rent i "vår" etasje, hadde satt fram blomster, frukt og hjemmebakst til oss, både kake og ostestenger med Feta. I tillegg hadde hun pyntet bodene med sine private duker, som vi skulle få låne under hele oppholdet.

Første dag gikk med til å hilse på gamle venner. Dessverre mottok vi to lite hyggelige beskjeder: For det første gikk det omgangssyke på øya, og for det andre hadde det vært oljeutslipp rett utenfor strendene i byen. Vi gikk til innkjøp av strandmatter for å beskytte badehåndklærne og olivenolje til å fjerne eventuelle oljeflekker fra huden. Omgangssyke er det ikke mulig å beskytte seg mot, så her var det bare å krysse fingrene… …

Om ettermiddagen så vi et merkelig værfenomen: Lyn/blixt og torden/åska og regn i stride strømmer rett syd for Rhodos by, mens det ikke kom en dråpe i byen. På kvelden besøkte vi vår favoritt-restaurant Victoria, spiste tsatziki og souvlaki og drakk lokal vin.

Mandag formiddag fikk vi erfare oljesølet på stranden, og vi innså at stråmattene var et godt kjøp. Heldigvis var sjøen like klar og fin som alltid, selv om vi måtte vokte våre steg på stranden. Deretter gikk vi i Gamlebyen for å spise lunsj samt bestille bord til kvelden etter på min venninnes yndlingstaverna ettersom hun fylte runde år på tirsdagen. På kvelden fikk hennes mann omgangssyke…

Tirsdag gikk vi som hadde holdt oss friske for å bade. På ettermiddagen begynte min mann å føle seg dårlig, men han insisterte på å være med på fødselsdagsfeiringen. Jubilantens mann klarte ikke å komme ut av sengen, så vi ble fire istedenfor fem. Vel framme på tavernaen ble min mann verre, og måtte dra tilbake til hotellet. Min manns kompis ble følgelig ensom kavaler for to damer. Vi tre hadde i alle fall en trivelig kveld, selv om vi savnet de to andre. Bordet var vakkert pyntet med røde roser, som jubilanten selvsagt fikk ta med seg. Orkesteret spilte greske melodier, og stemningen var fin. Vi startet med et utvalg greske småretter med den lokale Ilios hvitvin til. Hovedretten besto av store, grillede reker (med mer Ilios til). Til avslutning ble belysningen dempet, og betjeningen kom inn med en mandelkake med levende lys og en flaske C.A.I.R. "champagne".

Neste dag var min mann sengeliggende, og de andre så vi ikke noe til, så jeg tok en lang, herlig rusletur i Gamlebyen. Det er noe eget ved å rusle helt alene - ikke en eneste butikk- eller taverna-innehaver forsøker å lokke deg inn! Jeg fant en internetcafe og forsøkte å sende en hilsen til Kalimera, men pc'n funket ikke.

Dagen derpå var min mann frisk igjen, men nå var jeg syk, og fikk ca. to dager ødelagt. Fredag var vi alle kommet oss såpass at vi bestemte å leie bil på lørdag for å kjøre øya rundt.

Starten gikk tidlig lørdag morgen, og vi kjørte nedover vestkysten. Første stopp var oldtidsbyen Kamiros. Her ruslet vi rundt i ruinene en times tid, før vi fortsatte mot Kamiros Skala of Kritinia med ruinene av Korsridderborgen. Det er viden kjent at en av de lokale fruer har utnevnt seg selv til borgens høye beskytter. Ingen biler slipper forbi henne før passasjerene har blitt av med en del euro og mottatt druer, nektariner og ferskner/persikor i bytte. Vel --"If you can't beat them, join them" - som det heter. Damen fikk sine penger, og vi fikk frukt. Men, det skulle vise seg at faren var doblet: Nok en dame fra lokalbefolkningen stoppet bilen, forlangte euro (som hun selvsagt fikk) og delte ut mer frukt. Bilen så ut som en omreisende fruktbutikk! Druer og nektariner over alt! Omsider var det fritt leide opp til borgen, som vi besteg og fikk med oss den strålende utsikten over innlandet, så vel som havet og øyene Alimia og Chalki.

Vi besluttet å spise lunsj i Kritinia og stoppet ved Taverna Milos, et lite stykke før man kommer inn i byen. Milos er sterkt å anbefale, praktfull beliggenhet med fantastisk utsikt, god mat, hyggelig betjening og attpå til et lite museum med gamle jordbruksredskaper, husgeråd, folketrakter, etc. Gratis adgang, og "museumsvakten" (som var svoger til kelneren/kyparen) tar mer enn gjerne fotos av de besøkende. Mens vi spiste, begynte det plutselig å blåse sterkt, det skyet over, og vi fikk noen regndråper.

Vi gjorde oss fort ferdige, kom oss inn i bilen og fortsatte mot landsbyen Siana og bortruinen Monolithos. Været ble stadig dårligere, men det var i alle fall opphold da vi klatret opp den bratte stien til borgen. Like strålende utsikt her som ved Kritinia. Vi fortsatte mot sydspissen av øya, og været ble bare verre og verre. Da vi stoppet i Apolakia for å fylle bensin, bøttet regnet ned. Det hadde ikke regnet slik der på år og dag, kunne damen på bensinstasjonen berette. Kjørte så ned til Prasonissi, Rhodos' aller sydligste punkt. Og her oppdaget vi at den tidligere så dårlige veien nå var utbedret og asfaltert. Flott kjørevei helt ned. Vel framme regnet det så vi nesten ikke kunne se en hånd for oss, så dette var ikke noe blivende sted. Vi kjørte tilbake og over mot østsiden. Hadde tenkt oss innom Lindos og muligens Epta Piges, men regnet ble stadig verre. De lange, flotte strendene langs Gennadi, Lardos og Pefkos lå øde og forlatte, og i Lindos regnet det så det var fåfengt å gå ut av bilen. Vi ble enige om å kjøre tilbake til Rhodos by så fort som mulig. Så snart vi hadde passert Faliraki, holdt det opp å regne. I Rhodos by var det opphold. Der hadde det kun kommet en enkelt regnskur på ca. 20 minutter.

Vi var ganske slitne etter turen. Rhodos er egentlig en litt for stor øy til å oppleves på en dag. Det ideelle er å sette av en dag til vestkysten, en dag til østkysten og en dag til landsbyene i innlandet, mener jeg. Middagen inntok vi på Victoria igjen: Gresk salat og reker Saganaki.

Søndag opprant med overskyet vær. Ikke særlig fristende å bade, så vi bestemte å gå opp til "byfjellet" Monte Smith. Utstyrt med vannflasker dro vi av gårde. Det er en passelig spasertur på en formiddag, men vann må medbringes, da intet er å få kjøpt der oppe. På Monte Smith finnes ruiner av et Apollon-tempel, et grask amfiteater og en gammel idrettsplass. Utsikten er formidabel, og på veien ned gikk vi langs vestsiden med praktfull utsikt over Rhodos by og nedover mot Ixia.

Vi hadde kjøpt båtilletter til Symi med åpen avreise for en dagstur, men de neste tre dagene blåste det så kraftig at båtene var innstilt. Tiden gikk med til bading (i veldig høye bølger/vågor), turer i Gamlebyen og tavernabesøk. Tirsdag gikk båten til Symi, men havet var langt fra stille! Så fort vi var ute av Mandrakihavnen, begynte moroa! Vi hadde - optimistisk nok - satt oss på øverste dekk, men bølgene slo over båten, så vi var søkkvåte på et øyeblikk. Måtte klamre oss fast på vei ned i salongen, hvor de fleste (særlig grekene) var sjøsyke. Heldigvis blir ingen av oss sjøsyke, men det var ikke akkurat noen behagelig overfart.

Selv inne Panormitis-bukten blåste det, noe jeg aldri tidligere har opplevd der. Vi har besøkt Symi flere ganger, og vi trives like bra hver gang. Men, apropos prisstigning: Vi tok to kopper Nescafe i tavernaen ved siden av klosteret. De kostet 40 - førti - norske kroner!!! Vi kommer garantert aaldri til å kjøe noe der mer!

Da båten dro videre mot Symi by, hadde vinden stilnet ganske betraktelig, men heldigvis blåste det litt i byen også. Det kan være ganske tøft der når det er helt vindstille. Byen er utrolig vakker, og innseilingen må da være en av de flotteste i hele Hellas? Det er et eventyr å se de vakre, pastellfargete husene som klamrer seg fast til bergveggene. Vi startet oppholdet med en kald Mythos på Avra Cafe, hvor vi nøt utsikten over havet og opp mot den vakre kirken. Etter å ha trasket rundt i byen en stund, spiste vi lunsj på Les Catherinettes. Greit nok, men ikke noen stor kulinarisk opplevelse, akkurat. Vi har faktisk aldri fått god mat på Symi, merkelig nok. Men de synes kanskje ikke det er så farlig med dagsturistene?

Tilbaketuren ble fin med akkurat passe vind, og sjøen hadde roet/lugnat seg. Nå kunne vi oppholde oss på øverste dekk igjen. Vi var faktisk litt slitne etter turen, så tilbake på Rhodos stakk vi innom Victoria igjen for en souvlaki frø vi tok en tidlig kveld.

De neste dagene ble fordelt mellom stranden, Gamlebyen, Mandrakihavnen og trivelige tavernaer. Før vi visste ordet av det, var det siste kvelden for våre tre venner. Det ble avskjedsmiddag på Victoria med greske spesialiteter og god vin.

Søndag formiddag vinket vi adjø til dem da bussen dro, og så dro vi på tur til Rodiniaprken. Med vannflasker så klart! Det er et stykke å gå, men ikke uoverkommelig langt. Parken er for tiden under renovering, så det var ikke all verden å se. Men vi fikk øye på flere påfugler, blant annet en påfuglmor med en liten unge. På tilbaketuren dro vi naturligvis innom Gamlebyen igjen. Vi tok en leskende Mythos på "Ancient House" - en bar innredet i et nydelig, gammelt hus med en vakker hage/trädgård. Bartenderen kunne berette at huset ligger der det i riktig gamle dager var en markedsplass, og midt inne i huset ligger en dyp, gammel brønn, som det nå er lagt glasslokk over.

Mandag ble vi med Litsa, renholderen/städerskan, hjem etter at hun var ferdig på jobb. Hun bor med mann, sønn (datteren studerer på fastlandet), en liten hund, en stor hund, en katt, en skilpadde og en gekko (!) i et trivelig rekkehus ved Monte Smith. Vi fikk gresk kaffe (og endelig fikk jeg den uten sukker!) med hjembakt kake og hjemmesyltet frukt fra egen avling. På tilbaketuren kjørte hun innom butikken Eurospar, et flott supermarked med atskillig lavere priser enn minimarkedene i Rhodos by. Prisstigningen merket vi best i supermarkedene. Tavernaer, restauranter og barer hadde ikke hevet prisene så mye, synes vi. Lokalbussen fra Rhodos by stopper rett utenfor Eurospar, så det ville faktisk lønne seg å ta den tur-retur for å handle inn, dersom man skulle lage mat hjemme i leiligheten.

 


Tirsdag morgen entret vi katamaranen Sea Star i Mandrakihavnen for et dagsbesøk på øyene Tilos og Nisyros. Tilos har jeg besøkt en gang tidligere, for over 20 år siden, så jeg var spent på gjensynet. Nisyros hadde ingen av oss vært på, men vi så fram til besøket etter alt det positive vi har lest på Kalimera. Sea Star er en ganske ny og veldig fin båt, som bruker ca. 1 time og 20 minutter til Tilos. Om bord ble det vist en informasjonsfilm om Tilos med engelsk tale, Interessant å følge med på.

Tilos er naturligvis blitt mer utbygd i løpet av årene som var gått siden sist jeg besøkte øya, men utbyggingen var skjedd på en veldig fin måte, synes jeg. Havnebyen Livadia er vakker, og alle nybygg er lave og holdt i gresk stil. Vi gikk rundt for å gjøre oss kjent og ta en del fotos, og over alt møtte vi varme og vennlig nysgjerrighet. Det er tydelig at Tilos-boerne setter pris på å få besøk. Jeg har - takket være et par Kalimeravenner - fått tak i Susanne Ljungs bok: "Guide till det goda Grekland". Så da vi plutselig befant oss utenfor "Joanna's Cafe", bestem te vi oss for å forsøke deres pizza til. lunsj. Uansett hvor glade vi er i gresk mat, er det godt med et "avbrekk" etter to og en halv uke. Forfatter Ljung hadde ikke overdrevet. Joanna er engelsk og hennes mann italiensk, og deres italienske pizza er den beste jeg noen gang har fått. I tillegg var servicen utrolig vennlig, og toilettene de reneste og mest delikate jeg noen gang har sett i Hellas.

Vis-a-vis Joanna's Cafe ligger Kosmos Shop, en souvenirbutikk med kvalitetsvarer. Vi kjøpte flere ting her, bl.a. et par T-shirts i super bomullskvalitet med vakkert, trykt mønster. Kosmos er drevet av et engelsk par, som flyttet til Tilos for et par år siden, og de samarbeider bl.a. med brukskunstnere i Aten. Her kan man også få tilgang til Internet.

Før Sea Star gikk videre tok vi en ouzo hver på Blue Sky taverna, med suveren beliggenhet rett ved båtanløp/-avgang. Fint sted å sitte mens man venter på "sin" båt. Tavnernaen hadde også leiligheter til utleie i øverste etasje.

Ferden gikk videre mot Nisyros, og det ble en gedigen nedtur. Som det har vært diskutert på Kalimera, spiller det stor rolle hvordan situasjonen er første gang man kommer til en øy. For det første ble været dårligere jo lenger vekk vi kom fra Tilos. Ved ankomst Nisyros var det tåke/dimma og lett regn. I tillegg var øya stengt for vinteren. Et tysk reiseselskap var med båten, og de hadde booket en buss for å besøke vulkanen. Vi så oss om etter en taxi for å gjøre det samme, men ingen taxi var å se. Vel, vi bestemte oss for å utforske Mandraki og finne det omtalte vakre bytorget. Vi gikk og gikk i smale, vakre grender. Helt dødt - ikke et menneske å se, bortsett fra noen unggutter på scooter som holdt på å kjøre oss ned flere ganger.

Regnet forverret seg, så vi ga opp letingen etter torget og fant ut av vi fikk søke ly på en taverna. Nesten ingen var oppe. Vi passerte Panorama, varmt anbefalt av Susanne Ljung, men den var stengt som det meste andre. En bar, Sea Wiew, holdt oppe så vi fikk i oss litt varm kaffe. For nå begynte det å bli ganske ufyselig, vått og kjølig! Vi hadde utsikt over en liten fiskehavn, hvor det trasket en stor flokk ender og gjess (hva nå de hadde i en fiskehavn å gjøre?). Den andre veien hadde vi utsikt mot Giali (Antinisyros) med steinbruddene. Der så det utrolig stygt ut, og jeg tenkte på Birgittas og Arnes berettelse om besøket der og priste meg lykkelig over at vi ikke skulle over dit.

Nå lengtet vi etter at Sea Star skulle forlate dette lukkede samfunn, så vi trasket ned mot havna igjen. Nesten en time til avgang, så vi ruslet opp mot et vakkert, lite kapell vi så for å ta noen bilder. Rett overfor kapellet la Romantzo taverna. Vi gikk over og bestilte hver vår ouzo. Vi fikk servering, selv om eieren ikke så spesielt glad ut over besøket. Men det var tydeligvis husets lille kattunge, en sjarmør i pels av dimensjoner. Eieren ble litt blidere da vi koste med katten hans, og kunne fortelle at han hadde rom til .leie, så vi var velkomne til å bo der. Vi avslo høflig/artig og sa vi heller skulle komme tilbake neste år. Noe jeg er helt overbevist om at vi ikke kommer til å gjøre!

På tilbaketuren gikk Sea Star innom Tilos igjen, og vi bestemte der og da at om vi tar samme tur neste år, blir vi på Tilos hele dagen, så kan Nisyros seile sin egen sjø for vår del. Vi var tilbake på Rhodos i 20-tiden på kvelden, etter en dagstur på over 11 timer. Vi var passe slitne, så det ble en ny, rask tur innom Victoria for salat, kleftiko og Macedonikos vin før vi køyet.

Onsdag var det badevær igjen på formiddagen. På kvelden ble vi hentet av Litsa og hennes mann, Vangelis. Vi skulle til det lille huset deres i landsbyen Maritsa for en grillaften. Maritsa ligger kun få kilometer syd for Rhodos by, litt inne i landet, men det er nesten som å komme til en annen verden. Huset er ganske lite, men tomten er stor. Her vokser oliventrær, appelsin- og sitrontrær, rosmarinbusker, etc. Vangelis tente opp grillen mens vi stelte istand salat, og så grillet vi kalkun i stykker. Utrolig godt! Det syntes også landsbyens katter, som kom myldrende fram og tagg. Vi drakk Hellas pils til maten og fikk også smake på Vangelis' hjemmelagete "souma" - som kjentes som en blanding av ouzo og raki. Ganske god, faktisk, men jeg tror man skal være litt forsiktig med mengden.

Feriens siste dager holdt vi oss "ved teltene" - vi badet, ruslet i Gamlebyen, handlet inn det vi skulle ha med hjem, bl.a. Skyros-keramikken vi samler på. Vi var oppe i det gamle klokketårnet Roloj, som ligger ved Orfeus-gaten i Gamlebyen. Utsikten fra klokketårnet er helt fantastisk. Her ser vi over havet til Tyrkia, vi ser Apollontempelet på Monte Smith, hele Gamelbyen og forstedene til Rhodos by. Inkludert i inngangsbilletten er en forfriskning i baren ved tårnets fot, og det smakte godt med en øl etter klatringen.

Siste kveld var det avskjedsmiddag (for annen gang) på Victoria. Nok en gang ble det tsatziki reker Saganaki og sovlaki, skyllet ned med Macedonikos-vin. Mens vi satt og koste oss, begynte det å regne. Og da mener jeg regne! Det bøttet ned, og Stavros, eieren, kunne fortelle at det var spådd dårlig vær noen dager framover. Etter en hjertelig avskjed med Stavros og betjeningen, gikk vi til Sunset Bar for å ta avskjed med vår venn Dimitri. Vi fikk så mye "på huset" at vi til slutt måtte be om nåde og forklare at vi skulle rekke et fly neste formiddag.

Avreisedagen styrtregnet det. Vi stakk ut på det svenske bakeriet Kringlan og spiste frokost. Ved siden av ligger en liten paraplybutikk, og innehaveren gjorde storhandel den dagen. Etter avskjed med våre venner på Helios - selvsagt med løfter om å komme tilbake neste år - entret vi bussen ca. kl. 12. Nå fikk vi litt av en sigjtseeing! Først kjørte den rundt og rundt i Rhodos by, langs med strender og inn i gater som var så smale at det ikke skulle kunne gå an å kjøre buss der, og så dro bussen ut av byen, nedover østkysten. Men hva i …., flyplassen ligger da på vestkysten? Det viste seg at vi skulle ut til Sunwing og hente folk der. Deretter reiste vi tvers over øya via landsbyen Koskinou, og så kom vi ut på den nye motorveien til flyplasesn.

Vel framme hersket det totale kaos. Folk sto over alt. Ingen visste hvor vi skulle sjekke inn. Guidene løp rundt og så ut som om de var enda mer forvirret enn oss. Beskjeden kom om at flyet var over en time forsinket, og godt var det, for ellers tror jeg aldri vi hadde rumkket å sjekke inn. Et rot og et kaos uten like! Men omsider kunne vi passere sikkerhetskontrollen, og rett etter ble vi oppropt til flyet. Turen hjem gikk uten problemer, og jeg hadde vært så heldig å få vindusplass, slik at jeg kunne se Dodekaneserne fra oven og følge med på hvor vi befant oss. Utrolig festlig å kjenne igjen fra luften øyer man har besøkt, synes jeg.

En oppsummering av ferien/semestern:

Været er noe av det merkeligste jeg har opplevd i den greske øyverdenen, helt unormalt for årstiden.

Prisstigningen var slett ikke så ille som fryktet. Merket den best i supermarkedene, mens tavernaer og barer stort sett holdt samme prisnivå som ifjor.

Det var atskillig færre turister. Selv i Sokratous-gaten, hovedgaten i Gamlebyen, slapp vi å gå i kø. Det var særlig amerikanske cruise-turister som uteble. Vi traff en eneste amerikaner på de tre ukene, og han var ryggsekk-turist. Men det var også atskillig færre tyskere og engelskmenn. Det offisielle "nedgangstallet" i turister var 25 prosent, men grekere vi snakket med, hevdet at det virkelige tallet var atskillig høyere. Mange av dem fryktet for framtiden og for jobbene sine.

Jeg håper inderlig at det tar seg opp igjen og at våre greske venner skal slippe å bekymre seg for framtiden og økonomien. Hellas er et vidunderlig land, og grekerne er verdens herligste folkeferd. Nå får våre venner hvile seg vinteren over, og så sees vi neste år. Jeg gleder meg allerede - for høstens Rhodos reise er allerede bestilt og depositum betalt. I tillegg håper vi inderlig at vi skal få til en tur på våren, slik som i fjor. Hellas to ganger i året - det er livets lykke!!!

Merete Strand

 


Rhodos på Kalimera »
Fler resebrev från 2002 »






HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera