Fire ukers øyhopping i Kykladene - del 2

Sikinos, Søndag 29. juli - Lørdag 5. juli
Strålende være og vindstille denne dag, vi spiser frokost på Meltemi og går de knappe 50 meterne bort til bystranda. Det er kommunale parasoller, men ingen solstoler. Alle parasollene er opptatt, og vi blir fort enig om at den av oss som går først til frokost holder av en parasoll.

Dagene på Sikinos er lange og late, det er ytterst få turister som ikke er greske. En kveld som vi er på Rock Café er det ny serveringsdame. Hun forteller at hun heter Maria, og at hun hjelper sin bror som driver stedet. Svigerinnen og sønnen er på Ios i et ærend og da må hun hjelpe til. Hun er to måneder i året på Sikinos, og leier ut noen rom over Rock Café, og hun lurer på om jeg har lyst til å se. Det har jeg og blir med henne opp. Ser på to flotte rom med alle fasiliteter, et godt alternativ. Jeg får visittkort, noe som er greit å ha. Nå skal det sies at bunken med kort over greske pensjonat og hoteller begynner å bli stor.

Neste kveld skal vi til Chora, dessverre så går siste buss tilbake på den her årstiden allerede kl. 21.00 så vi reiser opp med bussen 17.45. For to år siden besøkte vi en skikkelig gubbekafé. Vi tok den gang et bilde av eieren(som var meget gammel), sammen med Terje og undertegnede. Det hadde vi skrevet ut i A4 format og tatt med i to eks. som vi skulle gi gubben, hvis han levde og kafeen var åpen. Begge deler var intakt selv om han var blitt veldig krokete. Gubben kjente oss også igjen, ikke mange turister som besøker han. Vi ber om tre Amstel og vi tar fram bildene. Hvilken reaksjon, gubben, han skratter så hjertelig at han nesten detter i bakken, og vi begynner også å le. Han kan ikke et ord engelsk, våre greskkunnskaper er begrensede, men vi forstår at han lurer på om vi skal ha betalt. Det skal vi selvfølgelig ikke. Han forvinner inn til gubbene på kafeen og bildene går sin rundgang der, samtidig hører vi latteren runge. Når jeg skal betale er det årets billigste øl; 1.50€. Han ville at vi skulle komme tilbake i morgen når vi gikk, men det blir det ikke. Det får bli en annen dag.

Vi kjøper også båtbilletter i reisebyrået med Romilda til Naxos lørdag 5. juli kl. 10.30. Båttidene står for øvrig oppslått på alle tavernaer og i minimarkedet. Der står det også at alle må kjøpe der oppe. Det ryktes at man kunne få de på minimarkedet til å ringe, og da møtte de opp med billettene og tok betaling på kaien. Uansett ville ikke jeg tatt sjansen på det. Dessuten er det hyggelig i Chora. Vi hadde også tenkt å spise middag på den lille tavernaen der, men de hadde ikke åpnet før kl. 20.00 så det ble uaktuelt. Vi prøver heller å få en matbit på tavernaen ved bussholdeplassen. Utvalget var begrenset, Gunn spiser bifftekti, Terje tar en saganaki og en scordelia, mens jeg tar en ouzo m/ meze. Gunn og Terje bestille også en ½ kg lokal retsina, men den var ikke drikkenes så den blir stående igjen.

Vel nede i havnen går vi innom supermarkedet og kjøper med oss litt retsina og ouzo og sitte på terrassen resten av denne kvelden.

En dag forsøker vi å finne et av de flotte klippebadene, og går forbi Rock Café og så lang veien går og ned trappen ved et enslig hus. Det er helt greit, men med masse kråkeboller så å bade der er uaktuelt uten badesko. Det samme videre bortover, mange fine bad, men badesko må man ha. Det finnes også ett nærmere havnen før Rock Café, men det er ganske bratt ned dit så vi fant ut at brystranden og klippebadet bak piren er bra nok. Vi forsøkte ikke badebåten, som for øvrig kjøres av Tasos selv, eller sønnen Dimitris, men da må parasoll medbringes om man vil ha skygge.

Vi får mange spørsmål fra lokalbefolkningen om at vi må like Sikinos veldig godt, når vi blir en uke, ikke mange blir det. Vi så flere skandinaviske turister som kun ble en eller to netter. Øya er veldig stille og rolig, kan sammenlignes med både Donoussa og Schinoussa. Forskjellen etter min mening er at i forhold til Donoussa så er det flere tavernaer, og et nytt og fint minimarked, samt at Sikinos har en flott Chora med et kloster på toppen. Dette er nyrestaurert og det er munker der. I forhold til Schinoussa er det nærmere til bad, man slipper å gå så langt til stranden.

Så en dag så endres busstidene, siste buss fra Chora går kl. 23.00, og da er det straks mer aktuelt å spise middag i Chora, ha en hyggelig kveld uten stress. Nest siste dag skal vi gjøre dette. Vi tar bussen 18.45 opp, tar en øl på gubbekafeen, eieren er vanvittig blid og hyggelig. Det var også en ny café/musikkbar under oppføring, men ingen var åpnet i begynnelsen av juli, kanskje de åpner i august. Vis av vis gubbekafeen var det også en "tourist shop", men det var ikke noe av interesse syntes vi. I tillegg er det en ny café rett ved reisebyrået. I tillegg er det jo bakeri og minimarked.

Minibanken finnes også i Chora, man putter bare kortet i sprekken så åpner døren seg, dermed har man adgang til selve minibanken. Den er altså tilgjengelig hele døgnet.

Siste dagen oppdager vi at vannet er borte på rommet. Det renner en tynn stråle, slik av man får pusset tennene, men ikke mer. Ja, ja kanskje Tasos må fylle tankene tenker jeg. Når vi er på stranden får jeg se Valentina, og går for å avtale med henne at vi vil betale i kveld, vi reiser i morgen tidlig. Hun får se meg og tror at jeg skal klage på at vannet er borte og forteller at vannpumpen er røket. Dimitris har nettopp tatt badebåten og reist til Ios for å få tak i ny, og hun håper det er i orden i løpet av ettermiddagen. Vi avtaler at hun skal komme kl. 18.00 for å få betaling.

Litt vemodig den siste kvelden, å forlate denne øya vi er blitt så glad i. Vi var spent på om vi ville komme til å trives like godt i år som for to år siden. Da var vi i fire døgn. I år ble vi en uke. Det var overraskende få skandinaviske turister, men mange greske. Øya har alt for den som vil ha fred og ro, nærhet til bad og bra mat. Lokalbefolkningen hilser og er blide, bussjåførene er HYGGELIGE, og i år har båtforbindelsene blitt mye bedre takket være Panagia Tinou og Romilda. Sikinos er for meg nå øy nummer to, etter Amorgos.

Den uken vi har vært her har vi hatt det kjempevarmt og med unntak av en dag, totalt vindstille. Det har vært så varmt at selv lokalbefolkningen har klaget over varmen nesten vær dag. En kveld fortalte innehaveren av Rock Café at det fortsatt var 35 +, da var klokken nesten blitt 21.00 på kvelden. Den natten var varm til tross for alle vinduer åpne med gjennomtrekk. Ingen AC hos Tasos.

Sikinos - Naxos, Lørdag 5. juli,
Nærmere en time forsinket kommer Romilda som skal bringe oss til Naxos via Ios. Båtturen går bra, men det er varmt og mye folk. Etter litt frem og tilbake finner vi oss en plass som har skygge og hvor det blåser. Ankomst Naxos og alle romraggerne. Vi ser etter Anna som driver Euro studios, et fint sted nede mot St. George stranden. Hun har også flere rom i huset til sin mor som ligger rett opp fra "lilletorget". Nå hadde deg seg slik at hun kun hadde et rom nede ved St. George slik at jeg måtte bo en natt i huset til hennes mor. Prisen var 30€, men den natten hos hennes mor fikk jeg frokost inkludert, da standarden var litt lavere. Rommet var helt greit, men to rom delte bad og toalett og det var felles kjøleskap. Nå betydde det ingen ting, for rommet ved siden av var tomt så for meg var det greit. Vi avtalte at Dimitris skulle hente meg neste formiddag kl. 10.00 for transport til Euro og St. George.

Vi spiser middag på Platia på "lilletorget" og mat og service er upåklagelig. En typisk "tiristfelle" med reklame for både Apollo og Ving, men hva gjør vel det når prisene er hyggelige, mat, vin og service er ypperlig. Vi drikker kaffe og Metaxa på Soulatso på andre siden av torget, hvor også service er upåklagelig. Vi synes det er flott å sitte her opp på dette lille torg med sitt bartre midt i og se på livet, og alle som går forbi.

Naxos, søndag 6. juli - 10. juli
Kl. 10. presis kommer Dimitris på MOPED, og der står jeg med en stor og en liten sekk. Den store sekken plasserer han mellom beina og meg og den lille bak. Det er masse stengte gater, fordi de midt i høysesong har bestemt seg for å legg ny asfalt i hele Naxos sentrum.

Det er faktisk deilig å komme til Naxos etter en uke på en øy det ikke skjedde noe som helst. Vi koser oss disse fem siste dagene vi har sammen, vi reiser ut til Plaka for å bade, og vi tilbringer et par dager på bystranda. St. George stranda har blitt enda dårligere. Nå har den aldri vært noe særlig heller etter min smak, men så dårlig som den var i år har jeg ikke sett den før. Det er billigere med solstol og parasoll på Plaka enn på bystranden. Nå skal det selvfølgelig legges til at St. George stranda er utrolig barnevennlig, men jeg foretrekker absolutt å ta bussen som går to ganger i timen, ut til Plaka.

En kveld spør Dimitris og Anna om vi ikke drikker vin. Det har seg nemlig slik at når vi er på Naxos så har vi en rutine etter vi har vært på stranda. Vi kjøper med oss 2-3 Bacardi Breezer og drikker en før, og en eller to etter vi har dusjet, før vi går ut på kvelden. De trodde kanskje at vi bare drakk dette. Nei, sier Gunn og Terje, vi drikker gjerne vin. Deres venn også? spør Dimitris og Anna. Jada han og. Neste dag, etter vi hadde vært på stranda står det en flaske hvitvin i Gunn og Terjes kjøleskap. Kjempegod vin fra Naxos. En utrolig hyggelig gest til oss.

Onsdag ringer jeg Honeymoon Beach hotell, der jeg har reservert via nettet for lenge siden og foreteller at jeg kommer med Blue Star Paros torsdag. Det er Julia jeg snakker med og hun sier at Paris vil ha en plakat med hotellnavnet samt mitt navn. Billett til Santorini blir innkjøpt og den koster rett under 12€.

Siste dag på Naxos. Mens min ferie nærmer seg slutten kan Gunn og Terje se fram til ytterligere en og en halv uke. De har bestemt seg for å reise til Iraklia, en øy ingen av oss har besøkt og bli der i tre netter før de reiser til Amorgos. De kjøper billett med en Dolphin som skal gå torsdag morgen kl. 09.00. Vi spiser middag på Platia og tar tidlig kvelden i og med at Gunn og Terje.

Naxos - Santorini , 10.07
Når jeg står opp har Gunn og Terje reist, og jeg snakker litt med Dimitris som er i gang med å vaske. Vi avtaler at jeg kan benytte rommet til han skal kjøre meg til havna. Går og spiser frokost, sitter en times tid på terrassen før jeg ber Dimitris kjøre meg til havna. Igjen på moped. Han svinger meg helt ned, og roper på Anna slik at også hun får sagt farvel. De også håper og få se oss igjen, og det får de nok. Studioene er store, med kjøkkenutrustning, et kjempestort supermarked 50 meter unna, det samme er St. George stranda. Det tar 5 minutter å gå til "lilletorget" og havnepromenaden. Rent og pent, med to mennesker som er veldig opptatt av at gjestene skal trives. Jeg får sms fra Gunn og Terje at de er vel framme på Iraklia og at de bor hos Anna, med fantastisk utsikt.

Blue Star Paros kommer 15. min forsinket og det er mange som skal med. Og mange som kommer. Ikke en ledig plass inne, kun plasser på de to øverste dekkene, og der er det utrolig varmt, samt at det ikke kommer et vindpust. Det blir til at jeg går litt rundt, og finner et sted der jeg kan stå i skygge, samt at det lufter litt. I rute kommer vi til Santorini og der står Paris. Han skal hente flere som kommer med samme båt. Når alle er på plass setter vi oss inn i hans hvite minibuss og Paris guider og forteller om Santorini. Når vi nærmer oss Perissa er det en av de svenske gjestene som peker på et sted de har bodd før og som de ikke vil anbefale. Hotell Perissa no. 1. Det viser seg at vi alle har bodd der, og ingen av oss vil gjenta denne opplevelsen.

Vel fremme blir vi ønsket velkommen av Julia. Alle får tildelt sine rom og jeg skifter til badetøy, for å først ta en kald øl og et bad i poolen. Etterpå spaserer jeg ned til Perissa sentrum for å finne en norsk avis. Det var lenger enn jeg trodde, en drøy halvtime. Tilbake på hotellet er det dusj, samt en liten siesta før middag på hotellets taverna.

Jeg bestiller pasta med sea food og en halv kg rødt vin. Og jeg må si, maten var helt utrolig god, og det er store mengder av den. Prater litt med Pia, som kom samtidig med meg, og rett etter kommer nok et svensk par, fra Helsingborg. Vi sitter i utgangspunktet ved tre forskjellige bor, men flytter oss etter hvert til det samme. Vi har det så hyggelig at vi må kjøpe mer vin og det blir ganske sent før man kommer til sengs.

Santorini , Fredag 11. juli
Frokost på hotellet før jeg spaserer ned til stranda. Der er det tydelig stor kamp om turistene for solseng og parasoll koster kun 2.5€. Årets billigete. Dessuten kan du bestille hva du vill av drikke og små snacks som de serverer på stranda. Jeg kjøper kun en frappe, men jeg innser at latmannslivet også er behagelig. Etter noen timer går jeg opp igjen for å spise lunsj, samt tilbringe resten av ettermiddagen ved den lille poolen. Igjen lunsjen var også utrolig god, med masse mat, spiste souvlaki, kjempegodt.

Middagen inntas på hotellet, og jeg avtaler med Paris at vi skal reise til flyplassen 09.45.

Lørdag 12. juli - Santorini - Oslo
Med full buss kjører Paris oss til flyplassen. Han forteller at i dag så skal han kjøre 45 gjester til flyplass og havna og han skal hente like mange. Dette hotellet kunne like gjerne het www.kalimera.nu, det er en skandinavisk koloni, med et unntak kun gjester fra Skandinavia. Klistermerkene er overalt på veggene og på bilene. Nå skal jeg ikke bare være negativ, det var et utmerket bosted, praktfull mat og veldig hyggelig vertskap. At han i tillegg både henter og kjører uten tillegg i prisen er også et pluss. Hvis jeg skal si noe negativt må det være at det er langt til Perissa sentrum, samt at det er langt til minimarked. Ellers ligger det jo i et stille og rolige omgivelser, man blir ikke plaget av støy, som man blir nede i Perissa.

På flyplassen er som vanlig kaoset fullkommet, men etter hvert får vi sjekket inn bagasjen. Registrerer at det fortsatt ikke er noe særlig utvalg i tax-free shopen.

Flyet går 15 minutter forsinket og jeg har fått utmerket plass på rad 1A. For første gang ser jeg langfilmen som vises og etter snaue fire timer har vi landet på Gardermoen, Oslo.

Resebrevet fortsätter »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera