Øyloffing i Dodekanesene og Østre egeiske øyer - del 4

Patmos 16. - 20. juli
Det ble nok en tur i store bølger, og litt før kl. 19.00 ankom vi Patmos. Turen som skulle ha tatt 1 ½ time hadde tatt 11 timer! Men slik er øyloffing; det går ikke alltid som planlagt, og det er det som gjør det spennende! Vi var uforberedt på at det var så mange romutleiere på kaien på Patmos. De kom mot oss, den ene mer pågående enn den andre, og det var vanskelig å få oversikt og velge ut noen. Etter en stund ble vi bare med en dame som kjørte på moped foran oss på hovedveien opp mot Chora og inn i et boligstrøk. Hun viste oss et rom inni en leilighet. Rommet hadde balkong med utsikt til klosteret, men badet var ute i gangen. Det var ikke aircondition, så det var uaktuelt. Vi takket nei og gikk ned til havnen igjen. Der ble vi stoppet av en av de andre damene som hadde tilbudt oss rom. Den hyggelige damen hadde et nokså nytt hotell i ca. 10 minutters gangavstand mot høyre fra havnen, innerst i bukten. Et øyeblikk etter kom mannen og hentet oss med bil. Hotellet hadde utsikt inn til havnebyen og Chora. Vi fikk se to rom og valgte et rom i et anneks. Dette var et kjempefint og nytt rom; det fineste vi hadde på turen. Et stort rom med rosa, blomstrete gardiner og fine møbler, et kjempestort bad med baderomsmøbler og dusjkabinett, foruten TV, aircondition og balkong. For dette skulle vi betale 35 €. Det var en fin spasertur inn til havnebyen Skala langs sjøen og stranden og med utsikt til Chora og klosteret. Skala var en liten havneby med eksklusive butikker og trendy kaféer. Det var mange turister her. Vi spiste på Taverna Loukas i en gate et stykke bakover fra havnen. Her var det god mat og vi spiste her flere kvelder.

Patmos.

Utsikt fra Chora.

Neste morgen spiste vi frokost på kafé Arion på havnepromenaden like ved fergekaien. Her hadde vi utsikt til havnen og cruiseturistene. Vi tok buss opp til Chora og kikket litt der og orienterte oss om åpningstidene for klosteret. Chora var en labyrint av smale gater. Den var øde og stille og hadde ikke den samme sjarmen som andre Chora´er vi har vært i. Det var en fin tur ned igjen til Skala på en gangvei. Halvveis stoppet vi i Apokalypsegrotten.

Patmos.

Gangveien mellom Chora og Skala.

Vi var heldige og kom på et tidspunkt da det bare var noen få andre der. I Skala leide vi moped for to dager, og nå var det tid for å utforske resten av øyen. Vi kjørte på alle veiene på Patmos. Det var sterk vind de første dagene, og det var best å bade på strendene nærmest Skala. Vi var på Vagia Beach begge dagene. Neste dag kjørte vi opp til Chora om morgenen og spiste frokost på Taverna Jimmys med panoramautsikt over Skala og Patmos. Formiddagen brukte vi til å se klosteret, museet og Chora.

Patmos.

Chora.




Den siste dagen tok vi en dagstur med ekskursjonsbåt til Lipsi. En liten øy med en sjarmerende by. Her kunne vi stoppet noen dager om vi hadde hatt tid. Vi tok minibuss til Platys Gialos og tok feriens siste bad, for nå nærmet hjemreisen seg. Denne dagen var det vindstille. Vi hadde forhørt oss flere ganger om båttidene tilbake til Kos på reisebyrået i havnen. Vi tok sjansen på å bli på Patmos til siste dag, fordi det var flere muligheter for å komme oss tilbake til Kos. Flying Dolphins F/D Venus I skulle gå kl. 09.15. Denne stolte vi egentlig ikke på, og den hadde ikke gått de siste dagene. I tillegg skulle det gå en vanlig ferge om morgenen som skulle bruke en del timer og en katamaran om ettermiddagen. Nå var det jo vindstille og det var fristende å satse på Flying Dolphins. Reisebyrået mente den ville gå dagen etter, og vi kjøpte billetter. Da vi våknet tidlig neste morgen, hørte vi vinden blåse. Vi gikk i god tid til Skala for å få tid til frokost på kafé Arion før båten skulle gå. Da frokosten vår kom på bordet, så vi en stor Blue Star ferge legge til kai foran oss. Det stod Kos på skiltet. Snorre sprang inn på reisebyrået ved siden av kaféen. Han kom fort ut igjen og sa at Flying Dolphin var kansellert og at vi skulle reise med denne fergen. Jeg betalte frokosten, Snorre kom ut fra reisebyrået med byttede billetter, og vi sprang bort til Blue Star 2. Denne skulle ha gått fra Patmos 07.40, så vi hadde flaks at den var forsinket. Vi fortsatte frokosten på dekk. Dette var vår første reise med en Blue Star ferge og det var behagelig. Det tok litt over tre timer til Kos; ikke stort mer enn Flying Dolphins ville ha brukt. Hadde vi visst om denne fergen, hadde vi klart kjøpt billetter til denne framfor en reise til med Flying Dolpins. Vi hadde fine dager på Patmos. Patmos var en blanding av gresk hverdagsliv og eksklusiv turisme, der turismen var nokså dominerende nå i høysesongen. Vi syntes det tok litt av sjarmen. Kanskje følte vi det slik fordi vi kom fra Ikaria og likte oss så godt der; kontrasten ble dermed stor.


Kos 20. - 21. juli
Vi ankom Kos rundt 12.00 og hadde mange timer foran oss i Kos by. Flyet skulle gå kl. 05.45. neste morgen. Vi måtte reise så tidlig ut til flyplassen at det ikke hadde noe for seg å ta inn på hotell. Vi strevde litt med å finne oppbevaring for sekkene våre. Etter en runde i byen ble vi tipset om at det var mulig å oppbevare bagasje i kaféen i havneterminalen. Vi forlot sekkene der og måtte hente dem innen de skulle stenge kl. 21.00. Timene i Kos by brukte vi på å gå rundt i byen, gå på kafé, se på antikke områder og kjøpe sandaler. Vi gikk også ned til en strand like vest for havnepromenaden. Stranden var dekket av parasoller og folk, og det var lite sand å se. Her lå folk på solsenger tett i tett på rekke og rad. Et fascinerende syn. Vi gikk fort derfra; et siste bad fristet ikke her. Om kvelden hentet vi sekkene, og nå begynte tiden å gå saktere. Vi satt på en benk på havnepromenaden og så på livet og ekskursjonsbåtene som kjempet om neste dags kunder, vi spiste middag på en taverna, satt i parken og på kafé. Endelig ble klokken 02.00, og tiden var inne for å ta taxi til flyplassen.

Vi hadde hatt nok en fin ferie i Hellas. Reiseruten ble til underveis, og dette førte oss til også de Østre egeiske øyer. Vi hadde vært på forskjellige øyer, alle flotte på hver sin måte. Øyene i disse to øygruppene hadde vært et positivt bekjentskap. Vennlige folk, god mat, det gikk fint å finne overnatting, og det var ikke overfylt med turister selv nå i juli. Ikaria var høydepunktet og var verdt besøket, selv om reisen via Samos ble ekstra lang. Hadde vi planlagt å reise til Ikaria før vi kjøpte flybilletter, hadde det vært vel så praktisk å fly hjem fra Athen. Fra Ikaria gikk det båter til Piraeus via Mykonos og Syros flere ganger i uken.

Det var nedtur å lande trøtte i Oslo om morgenen til 13 grader og overskyet vær. Desto bedre var det da vi litt senere på formiddagen landet hjemme i Bergen til 18 grader og sol. De neste dagene kom sommeren til Norge. Heldigvis var ikke ferien over. Flere uker med Hellas-varme på rundt 30 grader ventet, og vi "loffet" videre fra hytte til hytte i det norske høyfjellet i shorts og T-skjorte. Vi hadde vært maksimalt heldige med ferien.

Hälsningar Ingvild

Börja om »


Patmos på Kalimera »
Fler resebrev från 2008 »





HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera