Çesme 5. - 8. juli
Tidlig søndag morgen tok vi trikk og tog til bussterminalen i utkanten
av Istanbul. Det var en stor bussterminal som minnet mer om en flyplassterminal.
Vi reiste med Varan busselskap kl. 08.30. Bussturen tok ti timer i en
komfortabel buss med en vert som serverte oss drikke og småmat fra
en tralle i midtgangen, og med stopp på restaurant underveis. Turen
gikk utrolig nok fort. Rundt kl. 18.30 ankom vi Çesme. Vi spurte
om rom på Hotell Ridvan ved torget og havnen, og vi fikk et rom
med balkong og fin utsikt. Çesme ble i artikkelen vi hadde lest
beskrevet som en liten, trivelig by med få europeiske turister;
mest tyrkiske turister. Vi forstod etter hvert at artikkelen måtte
ha blitt skrevet for å markedsføre et nytt reisemål.
Flere små norske charterselskaper hadde denne sesongen startet charterturer
til denne byen.
Çesme var en sjarmerende liten by med et litt høyere charterpreg
enn vi trives med, selv om chartertrafikken nok var i liten målestokk.
Men greit nok for noen dager og praktisk når vi skulle videre til
Chios. Det var en del nordmenn der, og vi ble snakket norsk til eller
spurt om vi var norske av tyrkiske butikkselgere og innkastere fra restaurantene
når vi gikk gjennom hovedgaten. Akkurat det var litt stressende,
men ellers var tyrkerne vennlige og gjestfrie. Strendene rundt Çesme
var fine.
En av strendene ved Çesme.
|
En dag reiste vi til Ephesus med et lokalt reisebyrå. En flott
tur i en minibuss med en fantastisk kunnskapsrik lokal guide, som fortalte
oss mye om området vi kjørte gjennom og hverdagslivet der,
i tillegg til god guiding på Ephesus. Med på turen var fem
engelskmenn, to skotter og oss. På restauranten vi spiste lunsj
på i byen Selçuk, glemte Snorre vesken med passet i. En kort
stund så jeg for meg det verste scenariet; at vi måtte reise
tilbake til Istanbul og ordne med nytt pass. Det gikk heldigvis bra! Vi
hadde reist til et museum sammen med et skotsk par, da han oppdaget at
han ikke hadde vesken. Guiden og resten av gruppen var reist til Mary´s
House. Da Snorre og skotten hadde lykkes å finne tilbake til restauranten
i utkanten av byen, tok restauranteieren i mot dem og hadde funnet vesken.
Han hadde forstått at den tilhørte en i vår gruppe,
og hadde ringt guiden. Et hyggelig eksempel på ærlighet. For
øvrig var det et bra museum med arkeologiske funn fra Ephesus og
området rundt.
 |
Tyrkia var et spennende land å reise i. Vi fikk tips om noen fine
steder i sør; ikke så langt unna Kastelorizo. Å fly
til Alanya med retur fra Rhodos, skulle kunne være en fin reiserute
en gang. Maten i Tyrkia var veldig god, og ikke så veldig forskjellig
fra den greske. Kanskje er det mer likhet mellom Hellas og Tyrkia enn
grekerne liker å tro? Det var moussaka, tsatziki, fylte auberginer
og andre ovnsretter, baklava, keftedes og en del kjente meze. Ellers var
det også en del ulikt; særlig kjøttretter. Kebab i
ulike varianter var faktisk veldig godt; ikke det samme som kebab på
gatekjøkken hjemme. Frukt og grønnsaksmarkedene var fantastiske.
Fra Çesme så vi over til Chios, og det gikk ferge daglig
kl. 18.00. Etter en uke i Tyrkia med veldig god mat og bønnerop
fra moskéene både dag og natt, reiste vi til Chios. Fergehavnen
lå litt utenfor sentrum, på andre siden av havnen. Vi brukte
våre siste tyrkiske lire på bussen ut dit. Allerede ved billettluken
hørte vi gresk rundt oss, og konstaterte at det var mer lyd i greske
kvinner enn hva vi hadde hørt i tyrkiske. En gruppe greske kvinner
fra Chios med handleposer som det stod Izmir på, hadde åpenbart
vært på shopping i storbyen. I havneterminalen var det taxfree
shopping, passkontroll og sikkerhetskontroll.
Resebrevet fortsätter »
|
|