Öluffa från Istanbul till Aten. Del 1. Istanbul och Çesme.

Ferien startet mer spennende enn vi hadde tenkt. Jeg holdt på å ikke rekke flyet! Vi reiste like etter jobb. Snorre reiste til flyplassen fra jobben sin, i nærheten av flyplassen. Jeg reiste med flybuss fra byen. Det var trafikkaos på grunn av en buss som hadde fått problemer og sperret trafikken gjennom byen. På det tidspunktet bussen skulle ha ankommet flyplassen, satt jeg fortsatt fast i trafikken i byen. Det gikk heldigvis bra, og en lettet Snorre ventet på meg da jeg ankom flybussen fem minutter før innsjekkingen stengte. Det var godt å senke skuldrene da vi satt på flyet. Ikke nok med at vi hadde stresset på vei til flyplassen. Det var også oppimot 30 °C; et fint og varm sommervær som hadde satt inn dagene før vi skulle reise.

Etter øyloffingsturer til Kykladene og Dodekanesene/Østre egeiske øyer de to siste årene, hadde vi lyst til noe annet i år, samtidig som suget etter de greske øyer var der. Vi hadde lyst til å reise til Istanbul og kjøpte billetter med KLM til Istanbul med retur fra Athen. Det burde være en overkommelig reiserute i løpet av tre uker. Vi reiste fra Bergen til Amsterdam kl. 17.30, og videre til Istanbul kl. 20.50. På flyet kjente vi at vi var på vei til noe annerledes i år. Her var det ingen øyloffestemning. Vi syntes å være de eneste turistene. Flyet var fullt av tyrkere som skulle hjem på sommerferie. Gutten ved siden av meg fortalte at han bodde i Belgia og skulle til familie i Istanbul sammen med mor og søsken. Vi ankom Istanbul kl. 01.10. Bagasjen kom greit. Etter en kort visumkø; det var bare oss som skule ha visum, og en lang passkontrollkø, ble vi hentet i ankomsthallen av hotellets sjåfør. Vi hadde bestilt hotellrom for fire netter. Så lå ferien åpen for oss de neste dagene i Istanbul og de neste ukene i Tyrkia og Hellas.

Istanbul 1. - 5. juli
Vi hadde tre fine og spennende dager i Istanbul. Selve sentrum med de mange severdighetene var ikke større enn at vi kunne gå til de fleste stedene. Ikke var det så veldig varmt heller. Varmt nok, men ikke så hett at det var ubehagelig å gå rundt i en storby. Det var varmere i Athen de siste dagene av ferien. Vi gikk fra morgen til kveld. Snorre var guide. Han hadde vært i Istanbul på interrail med fire kamerater på nittitallet.

Istanbul hadde mye å by på. Fantastiske byggverk, historie, kunst, kultur, atmosfære og god mat. Vi fikk med oss Hagia Sofi, Den blå moske, Basilikasisternen, Topkapi-palasset, basarene Grand Bazar og krydderbasaren, arkeologisk museum, båttur på Bosphorusstredet og bydelen Beyo?lu om kveldene. Det var høydepunkter hele tiden. Spesielt var bydelen Beyo?lu en fin opplevelse; vi var her hver kveld. En kabelbane tok oss opp på høyden til en lang gågate med mange sidegater. En gammel trikkevogn gikk i den lange hovedgaten. Her var det mange butikker, kaféer, restauranter og barer med et yrende folkeliv. Frokost på hotellets takterrasse med utsikt mot Marmarasjøen og Asia og bønnerop om nettene fra moskeen utenfor hotellrommet, var også opplevelser som krydret oppholdet i Istanbul.

En av de første dagene i Istanbul kjøpte vi bussbilletter til Çe?me. En avisartikkel i vår hjembys avis i vår hadde bidratt til at vi hadde bestemt oss for å reise dit. Et perfekt utgangspunkt for å reise videre til Chios, og også for å besøke Ephesus.

Çesme 5. - 8. juli
Tidlig søndag morgen tok vi trikk og tog til bussterminalen i utkanten av Istanbul. Det var en stor bussterminal som minnet mer om en flyplassterminal. Vi reiste med Varan busselskap kl. 08.30. Bussturen tok ti timer i en komfortabel buss med en vert som serverte oss drikke og småmat fra en tralle i midtgangen, og med stopp på restaurant underveis. Turen gikk utrolig nok fort. Rundt kl. 18.30 ankom vi Çesme. Vi spurte om rom på Hotell Ridvan ved torget og havnen, og vi fikk et rom med balkong og fin utsikt. Çesme ble i artikkelen vi hadde lest beskrevet som en liten, trivelig by med få europeiske turister; mest tyrkiske turister. Vi forstod etter hvert at artikkelen måtte ha blitt skrevet for å markedsføre et nytt reisemål. Flere små norske charterselskaper hadde denne sesongen startet charterturer til denne byen.

Çesme var en sjarmerende liten by med et litt høyere charterpreg enn vi trives med, selv om chartertrafikken nok var i liten målestokk. Men greit nok for noen dager og praktisk når vi skulle videre til Chios. Det var en del nordmenn der, og vi ble snakket norsk til eller spurt om vi var norske av tyrkiske butikkselgere og innkastere fra restaurantene når vi gikk gjennom hovedgaten. Akkurat det var litt stressende, men ellers var tyrkerne vennlige og gjestfrie. Strendene rundt Çesme var fine.

En dag reiste vi til Ephesus med et lokalt reisebyrå. En flott tur i en minibuss med en fantastisk kunnskapsrik lokal guide, som fortalte oss mye om området vi kjørte gjennom og hverdagslivet der, i tillegg til god guiding på Ephesus. Med på turen var fem engelskmenn, to skotter og oss. På restauranten vi spiste lunsj på i byen Selçuk, glemte Snorre vesken med passet i. En kort stund så jeg for meg det verste scenariet; at vi måtte reise tilbake til Istanbul og ordne med nytt pass. Det gikk heldigvis bra! Vi hadde reist til et museum sammen med et skotsk par, da han oppdaget at han ikke hadde vesken. Guiden og resten av gruppen var reist til Mary´s House. Da Snorre og skotten hadde lykkes å finne tilbake til restauranten i utkanten av byen, tok restauranteieren i mot dem og hadde funnet vesken. Han hadde forstått at den tilhørte en i vår gruppe, og hadde ringt guiden. Et hyggelig eksempel på ærlighet. For øvrig var det et bra museum med arkeologiske funn fra Ephesus og området rundt.

Tyrkia var et spennende land å reise i. Vi fikk tips om noen fine steder i sør; ikke så langt unna Kastelorizo. Å fly til Alanya med retur fra Rhodos, skulle kunne være en fin reiserute en gang. Maten i Tyrkia var veldig god, og ikke så veldig forskjellig fra den greske. Kanskje er det mer likhet mellom Hellas og Tyrkia enn grekerne liker å tro? Det var moussaka, tsatziki, fylte auberginer og andre ovnsretter, baklava, keftedes og en del kjente meze. Ellers var det også en del ulikt; særlig kjøttretter. Kebab i ulike varianter var faktisk veldig godt; ikke det samme som kebab på gatekjøkken hjemme. Frukt og grønnsaksmarkedene var fantastiske.

Fra Çesme så vi over til Chios, og det gikk ferge daglig kl. 18.00. Etter en uke i Tyrkia med veldig god mat og bønnerop fra moskéene både dag og natt, reiste vi til Chios. Fergehavnen lå litt utenfor sentrum, på andre siden av havnen. Vi brukte våre siste tyrkiske lire på bussen ut dit. Allerede ved billettluken hørte vi gresk rundt oss, og konstaterte at det var mer lyd i greske kvinner enn hva vi hadde hørt i tyrkiske. En gruppe greske kvinner fra Chios med handleposer som det stod Izmir på, hadde åpenbart vært på shopping i storbyen. I havneterminalen var det taxfree shopping, passkontroll og sikkerhetskontroll.

Resebrevet fortsätter »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera