Påsk på Kreta i april. Del 1.

© Text: Ingvild Bild: Snorre




Når påsken var så sen i år og også sammenfallende med den greske påsken, var det fristende å bytte ut skitur i det norske påskefjellet med en uke i Hellas. Det enkleste for en uke var å reise til Kreta, og da fikk det bli det, selv om vi ikke ville få med oss den greske påskeaften. Planen var å reise mot øst og tilbake til Chania langs sørkysten. Vi hadde booket hotell for første og siste natt, og leiebil på flyplassen. Været var stort sett bra, men kaldt, og kort sagt varmere hjemme denne uken. Derfor kjørte vi mer enn vi hadde tenkt, og det ble ingen vandreturer. Men en fin uke med grønn og frodig natur og fargerike blomster, snøkledde fjelltopper, god mat og gresk påskestemning, og vi bodde bra.

Lørdag 16. april:
Vi reiste med Norwegian fra Bergen til Chania kl. 12.50, og ankom Chania kl. 18.10. I ankomsthallen stod bilutleieren og ventet på oss, og snart var vi på vei inn mot Chania. Vi oppdaget for sent at vi ikke skulle ha kjørt inn mot byen, og brukte nesten en halv time på å finne motorveien i retning Iraklion. Planen var å kjøre østover om kvelden, og vi hadde booket rom i Agia Pelagia. Allerede nå så vi hvor grønt det var. Langs veikantene var det grønne busker og blomster. Da vi kjørte denne strekningen sist sommer, var det tørt og brunt. Etter et par timer var det mørkt, og vi svingte av motorveien og ned mot Agia Pelaga. Vi fant hotellet vi hadde booket, og ringte på døren. En eldre, hyggelig mann kom ut og viste oss til et stort studio, som vi betalte 30 € for. Amazona var et stort hotell-/leilighetsanlegg, men det var stille og lite folk nå. Vi gikk ned til havnepromenaden for å finne en taverna. Av rekken av tavernaer og kaféer var det tre som var åpne. Vi spiste på en taverna som hadde åpnet for sesongen samme dag. Så var det tid for å få seg en god natts søvn.

Søndag 17. april:
Neste morgen våknet vi til overskyet vær. Det hadde regnet om natten, men solen kom etter hvert og temperaturen var bra. Vi kjørte ned på havnepromenaden for å spise frokost, men ingen kaféer var åpne. Da ble det innkjøp av rundstykker og yoghurt på et supermarket, som vi spiste ved bilen. Det var ikke mye vi fikk sett av Agia Pelagia, men det var et praktisk sted å overnatte når vi hadde bil, istedenfor å kjøre inn til Iraklion bare for én natt. Vi kjørte opp mot Lassithi platået. I den øverste landsbyen før Lassithi platået stoppet vi for å drikke kaffe. Det var en trivelig taverna med utsikt ned over dalen. Flere greske familier spiste lunsj der. Den ene retten etter den andre ble båret ut, og maten så virkelig god ut. Synd at vi ikke var sultne. Like etter at vi satte oss i bilen igjen, kom vi opp på høyden med utsikt utover Lassithi platået kranset av snødekte fjelltopper. Vi begynte runden gjennom 20 landsbyer, noen av dem var små. Vi stoppet utenfor Psihro ved Dikti grotten, hvor Zeus ble født ifølge legenden. Vi kjørte videre gjennom flere landsbyer.

Keramos hotell i Zaros.

Lassithi platået.

Vi stoppet for lunsj i Tzermiado på taverna Kronio. Det var en fin by og en trivelig taverna med god mat. Vi satt ute og hadde utsikt til byens kafenion med mennene som satt utenfor. Målet for dagen var Agios Nikolaos. Snorre satt i bilen og ventet mens jeg gikk for å lete etter Hotell Du Lac, som vi hadde sett anbefalt i Rough Guide. De hadde et rom til 50 €, som vi sa ja til. Rommet var stilig med et stort, lekkert bad, balkong og utsikt over den lille innsjøen. Her trivdes vi så bra at vi ble i to netter. Vi spiste god mat på taverna Auoas om kvelden og tok en runde i byen. Den var ikke stor. Utenfor kirken i hovedgaten kunne man høre messen fra høytalere, og mange folk gikk inn. Inne i kirken var det en prosesjon og folk kastet blomsterblader på prestene og bildet de bar. Det hørtes også ofte smell fra fyrverkeri ved den lille innsjøen. Vi var trøtte etter en lang dag, og ruslet tilbake til hotellet. Vi hadde flott utsikt fra rommet og balkongen, men det var for kaldt å sitte der nå.

Keramos hotell i Zaros.

Utsikt fra hotellrommet.

Mandag 18. april:
Det hadde regnet om natten, men om formiddagen kom solen. Det var fremdeles bra temperatur, men fra kvelden var værmeldingene dårligere. Vi spiste frokost på kafé/bakeri i byen. God ostepai og kaffe hadde de; ostepai hører med på en ferie i Hellas. Rundt oss satt grekere med sin kaffe og noen spiste noen små smultboller. Målet for dagen og for at vi i det hele tatt var i området var å besøke Spinalonga. Jeg holder på å lese "Øya" av Victoria Hislop, og da måtte jeg jo til Spinalonga. Vi fikk tidlig øye på den bortover kysten.

Keramos hotell i Zaros.

Spinalonga.

Den runde øyen med forfalne bygninger og ruiner var et spesielt syn, og det var spesielt å gå rundt i gatene der og tenke seg inn i historien. Vi tok en liten båt fra Plaka og hadde en time på Spinalonga.

Keramos hotell i Zaros.

Hovedgaten på Spinalonga.

Plaka var ikke noe spesielt fint sted, men stort sett en liten gate med tavernaer og store hoteller i utkanten. Vi stoppet derfor ikke for lunsj der, men reiste til Kritsa; en landsby litt utenfor Agios Nikolaos. Mange turistbutikker og brodeributikker; landsbyen er sikkert et mål for mange turistbusser om sommeren. Nå var det stille og rolig og lite folk. En fin liten landsby å gå rundt i, og det ble omelett på en taverna. Værmeldingene slo til; det ble dårligere og kaldere vær utover dagen. Om ettermiddagen gikk vi rundt i Agios Nikolaos, og drakk kaffe inne på en kafé; nå var det for kaldt å sitte ute. Vi spiste veldig god mat på taverna Karnagio ved den lille innsjøen om kvelden. Her hadde de veldig gode meze med litt moderne vri. Agios Nikolaos var en fin og trivelig by, bedre enn vi hadde forventet. Sikkert mange turister og en annen stemning der om sommeren, men nå var det grekere og deres hverdagsliv som dominerte byen. Hotellet var et pluss for dagene våre der.

Tirsdag 19. april:
Vi våknet til overskyet vær. Senere på dagen kom solen fram en stund, men det var kaldt og en kald vind. Vi sjekket ut av hotellet og tok en kort tur i byen til vår frokostkafé. Planen for dagen var å kjøre østover til Sitia og sørover til Mirtos for overnatting der. Vi droppet å kjøre helt øst til Kato Zakros siden det var såpass kaldt. Litt utenfor Agios Nikolaos stoppet vi for å se på det minoiske palasset, Gournia. Så tok vi avstikkeren ned til Mohlos, der jeg tidligere har overnattet et par netter. Mohlos er et lite idyllisk sted helt i sjøkanten, med noen tavernaer og hoteller. Veldig god mat var det der den gangen. Nå var det stille og stengt og en sur og kald vind. Én taverna syntes å være åpen, og det var arbeid på gang i gaten for å klargjøre til sesongen. Sitia var en livlig by; på kaféene langs havnepromenaden satt lokale innbyggere/grekere. Gatene bak havnepromenaden var sjarmerende, men stille og alt var stengt midt på dagen. Lunsjen tok vi på et bakeri, der vi kunne se på folkelivet fra de store vinduene. Turen sørover til Mirtos var et av de fineste landskapene vi kjørte i denne uken; et grønt og frodig landbruksområde. Vel framme i Mirtos spurte vi om rom på Hotell Mirtos. Det hadde de, og vi fikk et rom for 35 € med frokost. Vi tok en runde i byen. En liten, sjarmerende by var det, med en del tavernaer og kaféer, de fleste var åpne. Det var en del turister der.

Keramos hotell i Zaros.

Strandpromenaden i Mirtos.

Den lange strandpromenaden var kantet med tavernaer og kaféer, stranden nedenfor og havet rett forut. Et drømmested å sitte og nyte utsikten over havet når været er bra. Ikke akkurat det vi drømte om nå i den kalde vinden. Gatene bak strandpromenaden var også trivelige. Middagen om kvelden ble en artig opplevelse. Om kvelden var det virkelig kaldt, og den kalde vinden fikk oss til å snu fra havnepromenaden og heller finne et sted å spise i gatene bak.

Keramos hotell i Zaros.

Restaurant Katerina.

På restaurant Katerina var det fyr på peisen og det så varmt og trivelig ut inne. Vi ble ønsket velkommen av en finsk dame som tok bestilling. Hennes greske venn var eier og kokk av restauranten. Der inne satt et finsk par, et svensk og et sveitsisk. Senere kom også et nederlandsk par, og til slutt en greker. Finnen hadde bursdag, og alle ble budt på champagne av restauranteieren. Den greske eieren hadde bodd i Finland i 11 år. Etter hvert tok han fram trekkspill og både bursdagssang og andre sanger ble sunget, og han viste bilder fra området på pc/prosjektor. Til slutt gikk praten mellom oss alle og vi var et eneste stort selskap. Det skal også sies at maten var veldig god. Kokken kunne virkelig sine kunster selv om han var like mye ute i restauranten som bak grytene. Det ble en trivelig og sen kveld.

Resebrevet fortsätter »

 






HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera