Øyloffing i Kykladene. Del 2. Koufonissi & Donoussa.

Vakre, turkise Koufonissi 2. - 4. juli

Det ble en kort båtreise. Vi valgte å gå av på Koufonissi. Vi hadde jo booket rom på Donoussa og hadde ikke lyst til å gi opp den øyen. Derfor ville vi satse på at vi kunne komme oss til Donoussa to dager senere. Plan A var å satse på at Express Scopelitis ville gå til Donoussa, plan B var å ta Blue Star fra Naxos om kvelden. Det var mange romutleiere på kaien. Jeg kjente igjen Sofia Soultania fra mitt besøk på Koufonissi for ti år siden. Vi gikk bort til henne, og hun hadde et rom til oss. Det var det dyreste rommet vi hadde på øyene denne ferien. Det lå på baksiden og var uten balkong, men helt greit for to netter. Hun og familien hennes var hyggelige. Hun fortalte at hun hadde færre gjester i år enn tidligere år. Etter å ha spist på tavernaen ved bystranden, fant vi en Internettkafé, der vi sendte en mail til vår husvert på Donoussa for å beklage at vi ikke kom. I løpet av kvelden fikk vi svar - han hadde et studio til oss to dager senere også - "no problem".

Utsikt fra huset der vi bodde.

Visst er det vakkert på Koufonissi. Den turkise fargen på sjøen i havnen og ved strendene er det vel få andre greske øyer som kan måle seg med. Men den sjarmen man finner på små øyer som ikke er så utbygd for turisme mangler - etter vår mening. Men selv om det var tidlig i høysesongen, og en del turister, var det ikke på noen måte overfylt verken på strendene eller restaurantene. Det måtte være bygd en del nytt siden jeg var der sist for ti år siden. Hotel Koufonissi, som jeg bodde på den gangen, var ikke til å kjenne igjen med sine palmer og fargede lys om kvelden. Det ble to rolige dager med bading og utforsking og kafésitting i havnen. Den første dagen gikk vi utover langs strendene til Pori. Den siste dagen var vi tidlig på reisebyrået for å sjekke om Express Scopelitis ville gå til Donoussa den ettermiddagen. Det hadde de fått melding om at den ville gjøre, for vinden var ikke så sterk. Dermed fikk vi dagen på Koufonissi før vi hentet bagasjen vår og ble kjørt til havnen av Sofia´s svigersønn.

Røffe, sjarmerende Donoussa 4. - 7. juli
Express Scopelitis gikk kl. 16.45, vi satt som vanlig i salongen. Etter litt over en time var vi framme ca. kl. 18.00. Det var mange i havnen - lokalbefolkning som tok i mot varer og turister som satt på havnekaféen. Vi fant mannen fra Iliovasilema, som vi hadde bestilt studio hos. Bagasjen vår ble lagt på lasteplanet, så hoppet vi inn i hans lille lastebil, kjørte veien som går bak byen for å komme til bebyggelsen langs den andre siden av bystranden. Han kunne fortelle at Scopelitis faktisk hadde ankommet Donoussa to dager tidligere. Det hendte ofte på vindfulle dager at båten prøvde om det var mulig å gå til Donoussa når den var gått ut fra Kofounissi. Vi fikk et studio med fin utsikt til bystranden, havnen og solnedgangen. Det hadde ikke vært vanskelig å få rom - det var utleiere på kaien, som ikke fikk leid ut alle sine rom de dagene vi var der. Vi likte oss godt også på Donoussa. Stemningen var litt mer rustikk enn på Schinoussa, og veldig sjarmerende. Kanskje det kan ha noe å gjøre med at Donoussa ligger litt mer for seg selv og er litt mindre tilgjengelig enn en del andre øyer. Selv om utleierne ikke fikk leid ut alle rommene sine, var det en del turister. Tavernaene var fulle om kveldene - en del turister, men mest lokalbefolkning. Det var tre tavernaer i havnebyen Stavros og et par kaféer, dessuten to tavernaer ellers på øyen. En kveld spiste vi geit med sitronsaus. Vi spiste to kvelder på tavernaen husverten vår hadde. Derfra var det fin utsikt til sjøen og Naxos, og solnedgangens pastellfarger var stemningsfulle derfra.

Stavros. Donoussa.

Stavros var en fin liten havneby - en fin bukt omkranset av hvite hus, en bystrand og turkis sjø. Ikke helt ulikt havnen i Koufonissi. Strendene var fine med turkis sjø - selv bystranden var bedre enn mange andre strender i Hellas. Skulle vi til andre strender eller se andre deler av Donoussa, gjaldt det å gå. Den første dagen gikk vi til Mersini til stranden Livadi. Vi ble sittende lenge på tavernaen i Mersini med panoramautsikt over sjøen. Han som drev tavernaen fortalte at det var lite gjester der nå, men i fjor på samme tid hadde det vært fullt hver dag. Neste dag gikk vi rundt øyen. Vi brukte ca. 4 timers vandretid, men med bading, lunsjstopp og tavernastopp gikk hele dagen med.

Vi startet i Stavros, gikk på en sti oppover og så ned til Kalotaritissa. Der var en liten hyggelig taverna, god mat så det ut som de hadde, men det var for tidlig for mat for oss. Resten av turen gikk på asfaltveien, først en time til Mersini, så en time til Stavros. En fin tur var det.

Vi diskuterte flere alternativer for de neste øyene. Vi bestemte oss for at vi ville reise til Sifnos. Slik fergerutene var ville vi behøve overnatting på Naxos, Paros eller Santorini. Ferge fra Naxos og Paros passet ikke med dagene, ettersom det gikk båter 1-2 ganger per uke. Dermed falt brikkene i resten av reiseruten vår på plass. Den videre reiseruten ble Amorgos, Santorini og Sifnos. Flere øyer enn vi hadde tenkt, men fergerutene og det at vi ikke ville være så lenge på Santorini gjorde at det ble slik. Vi hadde et studio hos onkelen til mannen som drev Iliovasilema. Han bodde i leiligheten over oss. Tidlig den siste morgenen våknet vi av banking på døren. "Scopelitis" sa han og pekte mot havnen. Han kunne ikke engelsk. Vi hadde sagt at vi skulle reise med Scopelitis om ettermiddagen. Da vi sa "Scopelitis - Amorgos" forstod han at vi skulle reise senere på dagen. Etter to dager med vandring ble det en avslappende siste dag på bystranden og kaféen ved bystranden. Vi hadde sjekket at Scopelitis ville gå denne dagen - det var fremdeles vind, så vi var litt spente på det. Express Scopelitis kom til presis tid, og gikk fra Donoussa kl. 18.05.

Resebrevet fortsätter »

HEM

OM KALIMERA

STÖD KALIMERA

COOKIES

SÖK

E-GUIDER

BOKA HOTELL

ENGLISH

© 1997-2024 Janne Eklund/Kalimera