Syv ganger i Athen. Del 1.

© Admirala

... med noe av det beste byen har å by på.

Min Nafplio-leilighet ligger bare ca 15 mil fra Athen, så jeg er der ganske ofte, på dagsturer eller todagersturer. Her er en oppsummering av noen av de siste par årenes besøk, hvor jeg har gjenbesøkt en del av det aller, aller beste Athen har å by på. Et litt annerledes reisebrev, med andre ord. Kanskje kan det gi noen ideer til andre som skal besøke byen?

Syntagma. Aten.

Det gamle slottet, nå parlamentet. Med andre ord: Syntagma, sett fra Lykavittos-høyden.

To junidager. Jeg reiser med en venninne fra Nafplio, og vi skal først og fremst se Akropolismuseet. Så vi bor like i nærheten av det, på Byron hotell, betaler 70 E for et dobbeltrom med diger balkong, den har en helt unik utsikt til Akropolis, Plaka og museet. Jeg har vært på Akropolismuseet før, men går dit gjerne igjen. Bare museets arkitektur og løsninger innendørs føles så nytt og annerledes, med glassdekte utgravinger både inne og ute, og vandringsveier som leder deg gjennom alle skattene. Jeg tenker at for å forstå iallfall det viktigste (og mer) av Athen i antikken, må man hit. Øverste etasje, plassert i samme vinkel som Parthenon-tempelet på selve Akropolis, er både fin og trist. Glassvegger fra gulv til tak lar oss se Akropolis like der oppe, og originalskulpturene, dvs de som ikke Elgin stjal og som nå står i British Museum, rager stolte her i denne etasjen, akkurat som de sto på Parthenon. Og bare skissetegninger av de som ikke finnes her lengre, med skilt som opplyser at dem må man til London for å se...

Akropolismuseet. Aten.

Akropolismuseet.




Vi spiser nydelig lunsj i museets café. Vandrer litt rundt i nærområdet vårt, drikker vin på balkongen når solen går ned. Så tar vi beina fatt igjen, og går den vakre, bilfrie Dionysiou Areopagitou / Apostolou Pavlou-gaten til bydelen Thissio, med Akropolis på den ene siden, og Filopappou-høyden på den andre. Filopappou er etter min mening det beste turområdet i sentrale Athen, med svingete stier mellom trær og busker, og fantastisk utsikt fra toppen. Men det ble ikke tid til det denne gangen. Vi spiser deilig middag i Thissio, og om jeg hadde husket tavernaens navn ville jeg skrevet det. Så tar vi metroen hjem.

Filopappou. Aten.

Fra Filopappou-høyden.

Dagen etter vil venninnen sove lenge, men jeg må opp, ut, snuse inn Athen. Spiser frokost på en kafé like oppi gata, men betaler bare for frappeen, fordi kelneren er en kamaki (slå det opp!). Så tar jeg metroen til Monastiraki, og besøker sandalbutikken jeg er innom rett som det er. Melissinos heter den (adr. Agias Theklas 2) , og selv om du ikke er på sandaljakt er butikken et syn i seg selv. Her får jeg håndlagde-mens-jeg-venter-sandaler til under 20 euro for paret, nøyaktig tilpasset føttene mine. Ekte håndverk på alle plan!

Melissinos sandaler.

Melissinos sandalbutikk.

Rusler tilbake til hotellet via Plaka, som tross alt ikke er totalt turistoverfylt i juni, treffer min venninne og spaserer opp til den litt jålete bydelen Kolonaki, hvor vi besøker et privat lite galleri hun vet om, avbrutt av en kaffepause. Så lunsj på en av de overfylte men hyperkule spisestedene på Kolonakiou-plassen, mens vi ser på fiffen i Kolonaki, og så drar vi tilbake til Nafplio, etter å ha besøkt en haug med bokhandlere.

Resebrevet fortsätter »


Aten på Kalimera »




HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera