#41
|
||||
|
||||
Sv: Halloween
Citat:
// Helén |
#42
|
||||
|
||||
Sv: Halloween
Tack Helén för dina kloka ord.
|
#43
|
|||
|
|||
Sv: Halloween
Jada, jeg er litt sent ute her. Men nettopp hjemkommet fra en reise. Min aller beste kusine ble begravet fredagen før Halloween og Alle Helgens dag. Trist, og samtidig 'riktig' tidspunkt.Presten sa det er en tid for å danse og en tid for å sørge. Så vakkert.
Jeg har ingen spesielle følelser mht. Halloween. I Norge var det et ukjent fenomen da jeg vokste opp. Kanskje inntrådde fenomenet da barna mine ikke lenger var så mye 'barn' lenger, uten at jeg var særlig involvert. Men disse kostymene gjør meg verken redd eller sint. (Ikke kakkerlakker heller..). At det nå er en stor kommersiell begivenhet er det vel liten tvil om. Alle Helgens dag er en dag som heller ikke har hatt noen særskilt betydning i vår familie. Ikke annet enn å tenne lys for de som 'ikke lenger er tilstede'. På samme måte som man utbringer en særskilt skål på julaften eller ved andre store dager for de som har vandret til de evige jaktmarkene. Ganske så anonymt tenner jeg lys denne dagen, mest for min egen skyld. Litt sentimentalt, selv om jeg ikke er sentimentalt anlagt . Og uten å irritere meg over om noen tjener på denne skikken. Men så vil livet det sånn nå at deler av nær familie bor i forskjellige land der katolismen er fremtredende, dog på ulik måte. I ett land finnes det mer høytidelige seremonier i kirken, alvorsfylt. Veldig seriøst og alvorsfylt, og viktig for dem som deltar. I et annet land besøker slekten gravstedet for å hedre og feire de døde. De tar med en picknickurv, mat og vin og maange lys. Tilbringer en stor del av dagen der. Snakker og ler og koser seg, føler at alle er tilstede. Og tar en telefon til de som ikke kan delta. En merkelig skikk, men så herlig! Da en av sønnene mine ringte på søndag sa jeg at hadde dere vært i Norge, ville politiet kommet. Her feirer man ikke og hedrer absolutt ikke de døde med vin og kylling og salat og musikk!' *Jaha', sa han' akkurat nå tar fire personer seg en liten hvil midt på graven'. Uansett - om dagen feires på den ene eller andre måten, samler det familien. alle ringer, alle vil si hallo til hverandre. Det bringer familiene både her og der sammen. Og hører man i likhet med Admirala til en familie viss sykdommer stadig 'henges ut' i media, kjennes dette ekstra herlig. Lev mens du kan, kjøp godteri til alle barna mens du kan. Gi blaffen i hvem som tjener på kostymer eller lys. Og så tenker jeg at nye tradisjoner skapes, sånn bare er det. |
Ämnesverktyg | |
Visningsalternativ | |
|
|