Amorgos 8. - 12. juli
Vi ble kjørt til havnen om morgenen. Flyingcat 3 forlot Naxos klokken
08.25. Billetten kostet 20,50 € per stykk. Turen tok bare litt over
en time, men den ble lang nok for mange, for det var mye vind. Men endelig
ble det stille, og båten gled inn i bukten mot Katapola. Forventningsfulle
gikk vi i land; nå hadde turen begynt på ordentlig! Mitt gode
Amorgos-minne er fra mitt første besøk i juni 1998, da vi
så Norge vinne mot Brasil i fotball VM på en kafé på
havnepromenaden. Det var mange romutleiere på kaien, det observerte
vi også om kveldene de dagene vi var der, så det var ingen
problemer å få sted å bo.
Vi ble med en hyggelig dame til Pension Amorgos. Der ble vi tilbudt et
fint rom som vendte ut mot en plass litt bort fra havnen til 50 €,
og lovet et rom på framsiden dagen etter. Det slo vi til på,
og litt etter satt vi på en kafé på havnepromenaden
og spiste frokost. Det var en helt annen stemning her enn på Naxos.
Her var det greske hverdagslivet mest synlig, og ikke turismen. Vi tok
bussen til Chora. Her oppdaget Snorre at han hadde glemt badeshortsen
på rommet. Ingen fare, i Chora fantes en sportsbutikk, så
her ble det kjøpt ny badeshorts. Chora på Amorgos er spesielt
fin med sine smale gater. Vi satte oss på en kafé og nøt
en frappé og freden og roen som var der. Vi gikk langs en sti ned
fjellsiden til Agia Anna. Denne dagen var det mye vind, og ikke så
fint å bade der. Vi hadde fine dager på Amorgos. En forholdsvis
liten øy, men likevel mye å utforske. Neste dag hadde vi
behov for å roe ned. Vi satt lenge og nøt frokost på
balkongen, som vi nå hadde ut mot havnen.
 |
Vi begynte aktivt nok med å prøve oss på en fottur
opp til Minoa. Vi fant fort ut at det var for varmt for krevende fysisk
aktivitet, så planene våre om å gå en del turer
ble skrinlagt her. Vi gikk utover mot Xilokeratidi, en sjarmerende del
av Katapola, og videre til Maltezi beach. Fra svabergene her var det fint
å bade, og en fin utsikt mot Katapola.
De to siste dagene leide vi moped. Vi fikk med nød og neppe leid
moped uten sertifikat. Det var nytt for oss at man må vise sertifikat
for bil for å få leid moped. Vi leide en 50 kubikks 4-hjulsmoped
den første dagen. Vi kjørte først til klosteret Panagia
Chosoviotissa. Et imponerende syn møtte oss da vi begynte vandringen
opp steintrappene. Inne ble vi budt på vann, likør og noe
søtt. Vi møtte to norske barnefamilier som hadde gått
fra Egiali. En flott tur, sa de. De hadde startet tidlig for å unngå
den verste varmen. Så kjørte vi videre til Egiali, og først
til Langada, deretter Tholaria.
 |
Å kjøre moped var litt av en opplevelse i timianduftende
landskap med blått hav i det fjerne. I hvert fall for meg som satt
bak; for Snorre var det nok ikke fullt så avslappende. Langada og
Tholaria var sjarmerende landsbyer. Vi spiste lunsj på en taverna
i Langada. Fra begge landsbyer var det fin utsikt mot åsene og Egiali.
I Egiali ble det endelig tid for et kort bad før vi startet ferden
tilbake til Katapola. I bakkene mellom Egiali og Chora ble vi redde for
at vi ikke skulle komme oss hjem før det ble mørkt. Mopeden
hadde store problemer med å komme seg oppover, den stoppet nesten
flere ganger. Ikke så rart kanskje, det hadde blitt en del oppoverbakker
i løpet av dagen. Men til Katapola kom vi. Vi fikk byttet mopeden
til en 80 kubikks motorsykkel. Neste dag ville vi sørover. Det
var langt mer kraft i motorsykkelen oppover bakkene mot Chora. Vi kjørte
mot Arkesini. Også her var det fint landskap. Vi satte oss på
en liten kafé i Arkesini. Et eldre par drev kaféen. Inne
var det en liten butikk, der det så ut som om tiden hadde stått
stille. Så var det tid for et bad, som denne dagen ble tatt på
Mouros beach. Denne stranden likte vi, men det var en varm dag, så
uten skygge ble vi ikke så lenge. Vi spiste lunsj i Chora, og her
var det virkelig varmt. Vi angret på at vi ikke hadde satt oss på
den trivelige kaféen ved busstoppet i Chora. Det er et koselig
sted å sitte, litt mer luftig, og her smakte det med frappé
etterpå.
 |
På vei tilbake til Katapola hadde vi en mektig utsikt utover havet,
og her lå det øyer på rekke og rad. Det kunne være
Naxos, Paros, Småkykladene og kanskje Santorini vi så. Om
kvelden gikk vi til reisebyrået og kjøpte billetter til Santorini
neste morgen, til 18,50 € per billett. Hyggelig service på
det reisebyrået. I havnen i Katapola så vi en stor seilbåt
fra vår hjemby Bergen, som kom til å følge samme reiserute
som oss. Vi så den igjen på alle øyer vi reiste til,
unntatt Santorini.
Resebrevet fortsätter »
|
|