Santorini 12. - 14. juli
Igjen skulle Flyingcat 3 ta oss videre. Denne båtruten gjorde
det lett å kombinere øyer i Øst- og Vestkykladene.
Vi forlot Katapola litt forsinket fra rutetid 09.35. På denne turen
var det også mye vind og mange som ble sjøsyke. Vi var litt
fortumlet da vi steg i land i havnen på Santorini. Vi hadde ingen
planer for hvor vi ville bo, og ble overrumplet av de mange utleierne
som kom mot oss. En utleier spurte oss "What exactly do you want?"!!!
Vi ble med ham til et hotell i Fira, med utsikt mot sjøen på
motsatt side av calderaen. Hotellet hadde basseng og rommet var bra. Prisen
var 65 €. Da vi hadde installert oss på rommet, fikk vi beskjed
om at vi kunne få ha rommet i bare to netter. Vi hadde tenkt å
kanskje være tre netter på Santorini. Hovedgrunnen for vårt
besøk på Santorini var at vi ville se utgravingsområdet
på Akrotiri. Vi hadde lest at utgravingsområdet var stengt
sommeren 2006 på grunn av en ulykke, men trodde at de hadde åpnet
igjen nå. Da vi senere på dagen fant ut at Akrotiri fremdeles
var stengt, var saken klar. Da var to netter på Santorini nok. Santorini
var som forventet. Fantastisk utsikt, fascinerende lavalandskap med hvite
hus og blå kupler. Men også masse turisme og lite sjarm, i
hvert fall på de typiske turiststedene vi var på. Vi spiste
lunsj en dag på en typisk turistfelle. Vi skjønte det da
vi gikk dit, men vi skulle bare ha en rask matbit, og orket ikke å
lete. Regningen var på 18 €, og vi fikk ingenting tilbake på
20 €. Moussaka´en luktet vondt, så vi spiste begge av
mine kjøttboller.
Da vi den andre dagen kom tilbake til hotellet om ettermiddagen, etter en busstur til østkysten, opplevde vi noe vi syntes var merkelig. Da vi gikk mot rommet vårt, som hadde inngang fra bassengområdet, satt det en dame i en av stolene utenfor døren vår. Klessnoren vår med klær på, som vi hadde hengt opp mellom stolene og vinduet, var borte. Damen så like overrasket ut som oss, da vi kom med vår nøkkel til rommet hun nå leide. I resepsjonen fikk vi vite at de hadde flyttet bagasjen vår til et annet rom, fordi de trengte rommet "vårt" som hadde tre senger. Ingen problem for oss å bytte rom, men vi syntes det var dårlig behandling av gjester at de hadde pakket og flyttet tingene våre, og at vi hadde nøkkel til rommet som andre nå leide. Det er nok et hardt liv å være hotelleier på Santorini, og å få fylt opp hotellet hver dag. Det nye rommet lå en etasje opp, og hadde stor balkong og bedre utsikt. Da overraskelsen og irritasjonen hadde lagt seg, kunne vi sitte og nyte utsikten til Anafi. Et høydepunkt på Santorini var middagen en av kveldene på tavernaen The Flame. Den lå ved gangveien langs klippekanten mellom Fira og Firostefani. Her var det fin utsikt, god mat og trivelig betjening. Ikke et spesielt sted i og for seg, men overraskende å finne en "ekte" taverna med god utsikt midt i alt det turistiske. Den siste kvelden så vi solnedgangen fra Oia, applaudert av hundrevis av andre turister. En oppskrytt solnedgang, men greit å få med seg. Den skulle ikke bli den fineste solnedgangen på turen vår. Nå lengtet vi til en liten, sjarmerende, "gresk" øy, og gledet oss til å reise til Sikinos.
Sikinos 14. - 17. juli
Vi ble kjørt til havnen av hotelleieren tidlig om morgenen. Vi
skulle reise med Romilda kl. 09.00. Billettene kostet 6,70 € per
stykk. Fergen var over en time forsinket, og ventehallen var full av ungdommer
som skulle til Ios. Fra dekk kunne vi nyte utsikten til Fira og Oia. Det
har sin sjarm å sitte på dekk på de gamle fergene! Etter
et langt opphold på Ios la vi i vei mot Sikinos. Vi var rundt 6-7
personer som gikk av på Sikinos. På kaien var 5-6 utleiere
på plass. De fleste gikk hjem uten å få gjester med
seg. Vi tok i mot tilbud fra en ung jente fra Tassos Rooms. Hennes far
ventet med bil lenger inne på kaien. Datteren tok seg av engelsktalen,
mens faren smilte og pekte. De leide ut et hus med en del rom noen hundre
meter fra havnen, langs veien opp mot Chora og Kastro. Rommet var bra,
og prisen bra; 25 €! Det eneste minuset var at rommet ikke hadde
egen balkong, så vi måtte benytte en felles balkong ved inngangsdørene
til rommene i 2. etasje. Det gjorde ingenting, for det var for mye vind
til å sitte på balkongen de dagene vi var på Sikinos.
De fleste rommene hos Tassos hadde egen balkong. Utleieren kom ridende
til huset på et esel hver dag. Han snakket ikke engelsk, men spurte
hver dag med et stort smil: "Sikinos - good?" Passene våre
oppbevarte han i en kakeboks i kjelleren. Han hadde også en badebåt
i havnen, som han kjørte til strendene med.
 |
|
Havnebyen Alopronia på Sikinos. |
Så var det tid for å finne et sted å spise lunsj på. Vi gikk tilbake mot havnen, til Rock Café som lå høyt over havnen. Her var det flott utsikt over havnen og havet, og et trivelig sted å sitte. Et slikt sted der man kan sitte lenge og ikke gjøre annet enn å nyte utsikten og stemningen. Dette lovet godt. Om ettermiddagen var vi klare for mer utforsking. Vi tok bussen opp til Chora og Kastro. Bussjåføren på Sikinos var hyggelig. Han hadde en skål full av mynter på dashbordet, og for å betale la man penger oppi skålen. Fra Chora og Kastro var det utsikt til havet både mot havnen og mot motsatt side. Vi gikk inn i en gate som viste seg å ikke være hovedgaten, men som ledet oss inn i boligstrøkene, og vi syntes først at Chora var stille og liten. Så kom vi etter en stund til et par gater med kaféer, butikk, bakeri, reisebyrå, bank, legekontor og et lite torg.
 |
|
Chora. |
Chora var ikke så stor, men sjarmerende og trivelig. Vi satte oss på en kafé, Anemelo, som skulle bli vår stamkafé på Sikinos. Her var vi hver kveld. Det var mye vind dagene på Sikinos, og vi satt derfor inne om kveldene. Rundt oss satt flest greske gubber og noen få turister. Betjeningen var hyggelig, og tok kontakt med oss og fortalte om Sikinos, Chora, gode tavernaer. En morgen reiste vi opp til Chora og spiste frokost på denne kaféen. Her fikk vi turens mest delikate frokost. Godt brød og druemarmelade. De andre dagene ble Rock Café vårt frokoststed.
 |
|
Frokost på kafé i Chora. |
Den første morgenen her hørte vi brått dialekten fra vår hjemby. Et norsk par satt ved bordet bak oss; han fra vår hjemby Bergen og hun fra Oslo. De ventet på fergen, som var forsinket på grunn av vind. Det viste seg at fergen ikke kom, og de ble på Sikinos i to dager til. Et trivelig bekjentskap, som vi skulle se mer til på resten av turen. På Sikinos ble små hendelser store opplevelser. Som da en tysk seilbåt ikke klarte å legge til i havnen på grunn av vinden og måtte få hjelp fra øyboere, som da vi møtte et stort følge med prest i spissen som hadde feiret St. Marinas dag ved St. Marinas kapell ved Episkopi, og som da vi så på solnedgangen i Chora og en eldre gresk mann pekte på øyene som badet seg i sollyset; Naxos, Paros, Folegandros og Milos. En kveld gikk vi opp til klosteret som lå på en høyde over Chora. Etter en stund kom en eldre gresk mann kjørende på moped. Han satte seg på inngangstrappen. Han vinket oss opp til seg og sa "sit down". Etter en stund kom en annen mann kjørende. Han hadde nøkkel, og begge gikk inn i klostergården. Her var det en kirke. De gjorde tegn til at vi kunne bli med inn. Slik fikk vi komme inn i klostergården og kirken.
Sikinos var overraskende grønn sammenlignet med sine naboøyer. Øyen var kupert med vakkert terrasselandskap. Havnebyen Alopronia hadde to tavernaer, en kafé, en bar og en butikk. Stranden her var ok, men vi badet bare ved klippene bak havnen, nedenfor Rock Café. Her var det støpt gangvei og trapper ned til sjøen, og denne plassen syntes å være mye brukt av øyboerne. Chora og Kastro gikk over i hverandre. I Chora var det to tavernaer, et par kaféer og 3-4 barer. En kveld var vi med det norske paret på en bar. Innehaveren var oppvokst på Sikinos, og hadde drevet baren i 16 år. Her kom de greske ungdommene først etter midnatt, ble vi fortalt. Siste buss til havnebyen gikk kl. 24.00, så noe natteliv ble det ikke på oss.
 |
|
Chora sett fra Kastro. |
Vi likte oss veldig godt på Sikinos. En stille øy med vennlige øyboere. Her kunne vi vært lengre, men lysten til å reise videre og oppleve nye øyer er der alltid på en øyloffing. Jeg gledet meg til å vise Snorre min favorittøy, Folegandros. Nest siste dag på Sikinos prøvde vi å booke rom på Folegandros, fordi vi fryktet det kunne bli vanskelig å finne rom der i høysesongen. Vi ringte til 5 hoteller. Det var kun ett av dem som hadde ledig rom, men en lite imøtekommende dame la på røret. På tredje forsøk lyktes det oss å få booket et rom på dette hotellet. Rommet var ledig i 3 netter, og for å få booket rommet ville hotellet ha skriftlig bekreftelse på fax på vår bestilling, kredittkortnummer, og tillatelse til å trekke beløpet fra kredittkortet. Vi fikk hjelp til å sende fax av trivelig betjening på reisebyrået i Chora, så var endelig bookingen i orden. Siste dag badet vi ved klippene i havnen før vi reiste med Arsionoi kl. 15.05. Billettene kostet 4,30 € per stykk. På billetten var navnet mitt på mystisk vis blitt til T. Kontopidis; så langt fra mitt norske navn som mulig… Det norske paret var med båten; de skulle videre til Santorini.
