Øyloffing i Dodekanesene og Østre egeiske øyer - del 3

Vi kjørte oppover svingete, smale veier til vi kom opp på en høyde. En tur som ville tatt pusten fra mange, men vante som vi er med smale, bratte veier i fjellene i Vest Norge, følte vi oss nesten hjemme her. På toppen var det fin utsikt før veien gikk innover og ned mot et frodig, grønt landskap på nordsiden. Her stoppet vi i en landsby med et lite torg; Akamatra, før vi kjørte til Evdilos. Det var en fin liten by, og vi nøt frappé og juice på en av kaféene på havnepromenaden.

Vi kjørte videre vestover til Armenistis. Her spiste vi lunsj på Taverna Delfini ved sjøen, og badet på en liten strand like nedenfor. Et lite, trivelig sted. Vi var fremdeles fornøyde med at vi hadde havnet i Agios Kirikos. Vi stoppet ved stranden i Nas og så på ferskvannet like ved veien; et uvant syn i Hellas. Her var det slutt på asfalten, og videre vestover var det grusveier. Rundt en sving fikk vi øye på et pirathus; et lite murhus under en stor stein.

Etter hvert gikk landskapet over fra grønt til grått. Igjen slynget veien seg oppover fjellet. På toppen kom vi til et øde steinlandskap. Her så vi en stor, svart fugl. Landskapet hadde skiftet fra grønt, gult og til grått på denne turen, og nå gikk det øde landskapet nedover til en grønn og frodig dal. Vi kjørte mot Christos Raches. Vi hadde lest at denne landsbyen ikke våkner før kl. 21.00. Nå var klokken rundt 19.00 og det var nesten ingen å se i byen eller på tavernaene, og de fleste butikkene var stengte. Etter å ha tatt et bad i solnedgangen i de store bølgene på Mesachti Beach, kjørte vi tilbake til Christos Raches. Ganske riktig; nå var det mer liv her. Butikkene og tavernaene var åpne og det begynte å komme folk. Dette var en sjarmerende landsby med fine steinhus og kaféer under store platantrær. Her ble vi sittende lenge uten å tenke på at vi hadde en lang biltur tilbake til Agios Kirikos. Vi var trøtte og stupte i seng da vi kom tilbake til hotellet over midnatt. Neste morgen spurte hotellvertinnen hvor vi hadde vært dagen før; "You left early in the morning, and I didn´t see you come back"! De neste dagene kjørte vi kortere turer til strender. Den ene dagen til stranden som kalles for Seychellene, på sørvestkysten. Selve stranden var liten og ikke så fantastisk i seg selv. Det beste med denne stranden var den fantastiske turkise fargen på sjøen.

Om ettermiddagen kjørte vi nedom den varme kilden litt utenfor Agios Kirikos. Varmt vann rant ut i sjøen, og det var lagt noen store steiner i en sirkel i sjøen som formet et lite basseng. Her var det bare oss og et par greske, eldre damer. Fantastisk å ligge der og duppe i det varme vannet! Neste dag kjørte vi helt øst igjen etter anbefaling fra vår hotellvertinne. Vi kjørte ut mot det hellenistiske tårnet igjen, og gikk forbi det og til en lang sandstrand; St. George beach. Her var vi alene mesteparten av tiden. Stranden var nokså langgrunn, men omgivelsene var fine.

Agios Kirikos var en levende liten by. Om kveldene var det mange folk i gatene og på kaféene. Barn lekte til langt på kveld. Her så vi ikke mange turister. På tavernaene og i butikkene snakket grekerne enten godt engelsk med amerikansk eller australsk aksent. En kveld da vi satt på en kafé, hørte vi hornmusikk og en prosesjon med mange folk kom. Vi telte 11 prester. Vi var nysgjerrige og fulgte etter. Prosesjonen endte i en kirke. Da vi en kveld gikk vi ut for å spise rundt 20.00, tidligere enn vi pleide, var det ingen folk på tavernaene. Vi var så sultne og måtte ha litt mat med en gang. Vi satte oss på en kafé på havnepromenaden og bestilte ouzosnacks. Vi fikk en stor tallerken og det smakte godt. Senere gikk vi på en souvlakitaverna som tydelig var populær, for her var mye folk som satt og spiste og som kjøpte med seg. Den hyggelige damen anbefalte varmt souvlakispydene. Vi fikk fire souvlakispyd hver. Det var virkelig godt, men vi var ikke så veldig sultne lenger og kunne ikke spise så mye. Damen insisterte på at vi skulle ta med oss resten til lunsj dagen etter, og la spydene i en take-away-pose. Neste dag fristet ikke de kalde kjøttspydene lenger; vi kunne ikke varme dem på hotellrommet. Om kvelden tok vi dem med ut for å gi til katter. Vi gikk i byen, langs veien og havnen, men ingen katter var å se. Hvor er alle kattene når man trenger dem? Til slutt skulle vi til å kaste maten i en container. Da vi løftet lokket, hoppet en forskrekket katt ned på veien. Etter en stund torde den å komme mot oss, og spiste maten.

Vi likte oss veldig godt på Ikaria. En fin øy med grønn og variert natur, mye å se og framfor alt gresk stemning og hverdagsliv. Vi hadde bestemt oss for å reise videre til Patmos. For å unngå den lange reisen via Samos igjen, skulle vi ta en ekskursjonsbåt som gikk onsdager og søndager kl. 08.00. Vi så over til Patmos fra Agios Kirikos, og båtturen skulle bare ta 1 ½ time. Onsdag morgen våknet vi av sterk vind. Det var flere som ventet på båten på kaien nedenfor hotellet. Båten lå til kai, men ingenting skjedde og det var ingen tegn til informasjon. Etter en stund kom en av de andre reisende bort til oss og sa at båten var kansellert på grunn av vind. Vi sprang til reisebyrået. Den gode nyheten var at det skulle gå en ferge til Samos kl. 08.40. Vi fikk byttet billettene, og gikk om bord på den lille fergen, Samos Spirit. Etter rundt tre timer ankom vi Samos by og delte en taxi til Pythagorion med et italiensk par. Den andre gode nyheten denne dagen var at Nissos Kalymnos gikk fra Pythagorion kl. 14.30. Vi rakk lunsj på en kafé på havnepromenaden.

Resebrevet fortsätter »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera