Sju gånger i Aten. Del 4.

Dagstur. Kjæresten i studio, jeg tar et gjenbesøk med Adrianou-porten og Olympiske Zevs-tempelet. Sist jeg var her, en augustdag for mange år siden, var marken brun og tørr. Nå er området irrgrønt og frodig, ikke bare av gress men blomstrende busker og planter. Vakkert! Porten, eller triumfbuen, er reist til ære for keiseren vi vel kaller Hadrian og ikke Adrianos i Norge, ligger like ved en trafikkert vei, men gå videre inn på tempelområdet, og det er rolig og fint og imponerende. Noen av de ekstremt høye søylene gjenreises, og det blir mer og mer tydelig hvor digert dette tempelet må ha vært da det ble bygget for 2500-2000 år siden. Ja, for det tok ca 500 år før det sto ferdig, siste stein ble lagt av nevnte Hadrian, eller arbeiderne hans i det minste.

Olympiske Zevs-tempelet, Akropolis i bakgrunnen.

Etterpå vil jeg spise lunsj i mitt favorittområde i nærheten (jada, ved hotell Byron), men på veien dit kommer jeg over en eldgammel kirke, den ligger i en grop i landskapet og heter Agia Ekaterina i Galanou-gaten. Besøk gjerne den!

Dagstur, med kjæresten i studio. Det er så mange flotte museer og gallerier i Athen, i dag blir det gjenbesøk til to av de fineste. De ligger i nærheten av hverandre, i Dronning Sofia-gaten (Vassilissis Sofias). Når jeg går av metroen på Syntagma, leder føttene mine meg omveien via Ethnikos Kipos, nasjonalparken, hvor den pur unge kona til Hellas’ første konge samlet vekster fra ”hele verden” og skapte en vakker park. Slottet deres er nå parlamentsbygningen på Syntagma-plassen. Jeg går først til Kyklademuseet (Moussio Goulandri Kykladikis Technis), som egentlig er et must for dere som har reist i Kykladene og beundret eller undret dere over de sære, enkle figurene og skulpturene fra fortiden. Sett av litt tid i toppetasjen også, og se filmen og utstillingen som forteller om skikkene i det antikke Hellas.

Deretter går jeg tilbake mot Syntagma, men stopper på Benaki-museet, som viser samlingen til rike Antonis Benaki i en vakker, diger byvilla. Her er det, i tillegg til den faste samlingen, skiftende utstillinger i (minst) en etasje, sist jeg var her viste de film og fotografier fra krigen og folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia rundt 1920. Sårt og trist, men det kan man også godt oppleve en gang innimellom. Denne gangen har jeg lunsj med en Athen-venninne i den herlige restauranten i øverste etasje, vi ler av de morsomme tegningene på veggen, og som alltid merker vi oss at de fisefine athenfruene som frekventerer restauranten er presist gjengitt i tegnerens kunstverker. Til slutt beundrer vi Benakis samling, og drikker en avskjedsvin i en sidegate.

En kamerafri dag, denne museumsdagen, men her er Athen sett fra Lykavittos-høyden.

Resebrevet fortsätter »

HEM

OM KALIMERA

STÖD KALIMERA

COOKIES

SÖK

E-GUIDER

BOKA HOTELL

ENGLISH

© 1997-2024 Janne Eklund/Kalimera