Øyloffing i Dodekanesene og Østre egeiske øyer - del 2

Leros 8. - 10. juli
Vi reiste igjen med Nissos Kalymnos tilbake til Kalymnos. Neste øy skulle bli Leros. To timers ventetid før neste båt var passelig for å kjøpe billetter og spise lunsj på havnepromenaden i Pothia. Flying Dolphins F/D Venus I forlot Pothia kl. 15.10. Vi var imponerte over hvor fort og behagelig reisen var i pent vær. At denne båten kunne være alt annet enn behagelig og også upålitelig, skulle vi erfare senere. Etter én time var vi i Agia Marina på Leros. Vi hadde pekt oss ut Pandeli, og tok taxi dit. Vi hadde bare gått et lite stykke bortover veien langs havnen før en eldre dame spurte: "room"? Vi nikket, og damen pekte bortover veien og sa: "Rosa". Lenger borte i veien kom en dame ut fra "Pension Rosa" med et stort smil og spurte "room"? Det eldre hyggelige paret viste oss et rom i andre etasje med balkong og fin utsikt over havnen til 40 € inkludert aircondition. Skjønt å komme fram etter en dags reise, og snart var vi klare for et bad på stranden i havnen. Ikke noen fantastisk strand, men greitt for et bad.

Senere oppdaget vi at airconditionen ikke virket. Den eldre mannen kom og ville "fix it". Han forsto ikke hvorfor det ikke virket og gjentok stadig: "it´s new". Barnebarnet kom, sønnen kom, en mann med stige kom; alle ville "fix it". Til slutt var det fullt av folk på det lille rommet. Ned fra airconditionen falt en liten død fuglunge. Da kom en ung jente med kost og bøtte. Vi var sultne og gikk for å spise middag, og fikk ikke med oss mer av dramaet. Da vi kom tilbake senere på kvelden, kom mannen smilende og sa at airconditionen virket. Pandeli var et stille, trivelig sted. En liten havn med tavernaer og kafeer helt nede på stranden, omkranset av fine fjell, vindmøller og Kastro, som var opplyst om kvelden og et flott syn. Stemningsfullt å spise middag ved sjøen om kveldene og frokost om morgenene. Vi spiste god mat på to av tavernaene; Zorba och Psaropoula.

Fra Pandeli var det kort vei å gå opp til Platanos og ned til Agia Marina. Alle på sin måte sjarmerende steder. Platanos var veldig gresk og i Agia Marina var det mer liv. På Leros var det taxi som gjaldt når man ville reise fra sted til sted. Vi reiste til Alinda, badet og besøkte den engelske krigskirkegården, og til Lakki. I siestatiden på en varm dag med 39 grader virket Lakki som en spøkelsesby. Her var lite folk og lite liv, men fascinerende bygninger og brede gater på en liten gresk øy. Om ettermiddagen gikk vi opp til Kastro på høyden over Pandeli. Det var en grei tur, bortsett fra at deler av gangveien var ødelagt og fylt opp med stein og grus. På toppen så vi at de fleste kjørte opp. Utsikten fra toppen verdt turen. Leros var en veldig gresk øy og kanskje litt annerledes. I Agia Marina/Platanos/Pandeli fikk vi knapt tak i dusjsåpe, og vi så den eneste kuen jeg kan huske å ha sett på de greske øyer. Bortsett fra den merkbare trafikkstøyen var Leros en sjarmerende øy som hadde vært interessant å se mer av. Likevel ble vi bare i to dager. Vi hadde bestemt oss for å reise til Ikaria. På Leros fant vi ut at det var ingen annen fergeforbindelse til Ikaria enn via Samos. Derfor ble vi litt utålmodige etter å reise videre. Den siste dagen la vi oss på solsenger ved stranden i Pandeli før vi tok taxi til Agia Marina før båten skulle gå kl. 16.05. I Agia Marina slo bølgene over kaien, og vi undret på om Flying Dolphins F/D Venus I ville gå denne dagen. Det var flere som ventet, ingen båt å se og ingen informasjon å få. Etter nesten en time ropte en taxisjåfør til oss at vi måtte skynde oss til Lakki. Båten kom til å legge til der på grunn av vinden, og vi kjørte i full fart og rakk båten som lå til kai i Lakki.

Samos 10. - 11. juli
Hvilken båttur det ble! Vi skjønte da vi forlot Leros over én time forsinket at vi ikke ville rekke fergen til Ikaria. Båtturen skulle ha tatt to timer, og vi skulle ha ankommet Pytagorion på Samos kl. 18.00. Fergen til Ikaria skulle gå én og en halv time senere fra en annen havneby. Istedenfor ankom vi Pythagorion kl. 22.30! Bare fra Patmos brukte vi tre timer. Det var store bølger og det var som om båten ikke beveget seg framover i det hele tatt. Det var bare å sitte helt stille og håpe på at vi ikke ble sjøsyke. Fortumlet steg vi i land i Pythagorion. Nå trengte vi overnatting, og var spente på hvor lett det ville bli på en charterøy så sent på kvelden. På kaien var noen få romutleiere. Vi ble med en mann til Zorbas hotell like bak havnepromenaden. Dette var et trivelig familieeid hotell i et stille strøk, og vi fikk et fint rom til 40 € med aircondition. Vi måtte ha noe å spise selv om matlysten ikke var så stor. Crépes på en kafé i hovedgaten passet bra nå. Det var godt å legge seg den kvelden. Slik kom jeg tilbake til Samos. Jeg var på min første reise til Hellas i nettopp Pythagorion i 1996. Den gang toukers chartertur i mai med grønn og blomstrende natur. Det var mer turister her nå, men ellers virket Pythagorion lik seg fra den gang. Sittende og spise frokost på en kafé på havnepromenaden, konstaterte vi at vi var glade for at vi skulle videre til en mindre turistifisert øy. Formiddagen gikk med til å rusle rundt i byen og å bytte billettene våre til Ikaria. Om ettermiddagen tok vi buss til Samos by, Vathi, og rakk lunsj på havnepromenaden før vi gikk om bord på Dimitroula.

Ikaria 11. - 16. juli
Dimitroula forlot Samos til presis tid kl. 17.00. På båtdekket kom vi i prat med en mann fra Sør-Afrika som skulle til Fourni, der han bodde. Han flyttet for to år siden fordi han syntes utryggheten og sikkerhetstiltakene i Sør-Afrika satte for stort preg på hverdagen. Han ville prøve å bo ett år i Hellas, og hadde reist rundt for å finne et sted å bo. Han hadde endt opp på Fourni fordi han fant hus der, og nå hadde han blitt der i to år. Han tipset oss om å gå til et reisebyrå/bilutleier Dolichi Tours som lå til høyre for havnen og i enden av havnepromenaden når vi kom til Agios Kirikos. En eldre mann leide ut biler der og datteren kunne hjelpe til med det vi måtte ønske av informasjon om øyen. Vi hadde lest at de fleste turister bodde i Armenistis på nordkysten. Vi syntes det var en god idé å leie bil hos mannen på reisebyrået, få informasjon om bosted på nordkysten, og å kjøre dit selv. Vi ankom Agios Kirikos 20.40 en fredagskveld. Vi fant fort reisebyrået, men det var stengt. I trappen utenfor satt en dame som spurte om hun kunne hjelpe og om vi trengte et sted å bo i byen. Vi ble med opp trappene til Hotel Akti som vendte ut mot sjøen og hadde en stor terrasse. Hun hadde kun ett rom ledig til 40 € med aircondition som vendte ut mot baksiden. Rommet var fint og vi bestemte oss for å bli noen netter siden det var sent. Vi forsto etterpå at vi hadde vært heldige; vi hørte at det var vanskelig å finne ledige rom i Agios Kirikos den helgen på grunn av en sjakkfestival. Så kunne vi nyte den gode følelsen over at det hadde ordnet seg med å finne rom og gå ut i byen. Det var fredags kveld og et yrende liv i den lille byen. Vi gikk inn i de små sjarmerende gatene bak havnepromenaden. Vi satte oss på en taverna og var fornøyd med at vi hadde stoppet i denne byen. Agios Kirikos syntes å være en levende gresk liten by. Vi fant frokostkaféen vår neste morgen på en av kaféene langs havnepromenaden. Her var det fint å sitte med gresk hverdagsliv rundt oss og kort vei opp til hotellet.

Hotellet viste seg å være veldig trivelig med et trivelig vertspar som var oppvokst i USA og snakket godt engelsk. Hotellet hadde en fin terrasse ut mot sjøen. Vertsparet var behjelpelig med informasjon og anbefalinger om hva som var verdt å se på Ikaria. Første dag ville vi leie bil. Det var lettere sagt enn gjort, for de fire første bilutleierne vi var innom hadde leid ut alle bilene. Hos Olympos reisebyrå hadde de heldigvis en ledig bil til oss, som vi leide for flere dager. Etter anbefaling fra vertsparet, kjørte vi helt øst til Fanari; en liten fiskerlandsby. På veien kjørte vi innom Therma. Stedet er kjent for sine varme kilder og kurbad. Vi tok oss tid til frappé på en kafé, men ellers var det ikke så mye å se. Fanari var et lite sted ved stranden med noen tavernaer. Vi spiste lunsj her og badet. Så kjørte vi utover kysten langs en dårlig vei til et hellenistisk tårn fra 200 tallet f. Kr. På veien tok vi opp en gresk mann fra Athen som var på ferie på Ikaria og som også ville utforske tårnet. Interessant å få historie og informasjon fra en greker. Vi gikk det siste stykket ut mot tårnet. En fin liten tur i timianduftende landskap med sjøen nedenfor. Strendene så fine og uberørte ut, men så ikke så tilgjengelige ut fra land. Vi så over til Fourni og Samos, og grekeren mente også vi så Chios mot nord. Tårnet var stort og fint, men under rehabilitering. Det var også et kapell like ved. Neste dag ville vi ta en rundtur rundt øyen. Vi kjørte først vestover før vi tok av nordover og oppover mot fjellet.

Resebrevet fortsätter »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera